FOR ALLE: Takke meg til en barnefotball der vi igjen fokuserer på det som er viktig i livet. Nemlig vennskap, samhold og latter, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
FOR ALLE: Takke meg til en barnefotball der vi igjen fokuserer på det som er viktig i livet. Nemlig vennskap, samhold og latter, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Barnefotballen:

I fotballens verden skal det være plass til alle

Ja til mange flere «blomsterplukkere» på norske fotballbaner.

Meninger

Som genuin fotballsupporter (les: fotballidiot) og mangeårig fotballtrener for barn i aldersbestemte klasser så ønsker jeg nå komme med et stort hjertesukk. Eller kanskje flere. Dette fordi det er noe med utviklingen i barnefotballen som jeg ikke liker. Noe som sikkert gjenspeiler samfunnet for øvrig, men som jeg tror er særdeles ødeleggende på sikt for verdens største idrett.

For alt er blitt så innmari alvorlig og seriøst. Fra tidlig alder. I dag skal nemlig alle bli best. Koste hva det koste vil. Og vi har ikke plass til de som ikke vil eller kan bli best.

De spillerne som er der primært fordi alle vennene er der. De som i beste treningstid like gjerne klatrer i nærmeste tre, ser opp på fly som passerer på himmelen eller som alltid har en uforklarlig tendens til å sette fast hodet i fotballnettet.

For ikke å glemme alle de små og smilende fotballspillerne som i «kampens hete» gjerne plukker hvitveis rett ved cornerflagget. De spillerne som egentlig bare er i veien. De som gjør at laget risikerer å tape.

Ja, det er akkurat disse fotballspillerne vi risikerer å miste i fremtiden. Fordi vi voksne har bestemt at våre barn skal realisere våre egne drømmer og målsetninger.

Ærlig talt, vi er i ferd med å få en fotballkultur der vi helst ønsker «å toppe» lag fra de er 7-8 år, der barn tror det er normalt å gå på privat idrettsskole allerede fra ungdomsskolen og der vi alltid evaluerer fotballkamper med fokus på resultater.

Nei, takke meg til en barnefotball der vi igjen fokuserer på det som er viktig i livet. Nemlig vennskap, samhold og latter. Der vi skaper arenaer for mestring og glede tilpasset hver enkelt. Der antall organiserte treninger ikke overtar for lekser, vennebesøk og muligheten til å kjede seg litt på fritida.

Og ikke minst, der de økonomiske betingelsene legges til rette slik at alle foreldre har råd til å sende barna sine på treninger, cuper og fotballskoler.

«Flest mulig – lengst mulig – best mulig» er et fantastisk motto som jeg virkelig håper alle norske klubber også vil etterleve i praksis. For hvem kan egentlig spå om fremtiden.

Det kan jo godt være at en kommende fotballstjerne, Norges neste statsminister eller ditt kommende svigerbarn – på en hvilken som helst fotballtrening i kveld – sitter i toppen av et tre, sitter fast i et fotballnett eller plukker den fineste blomsterbuketten som finnes.

Uansett, i fotballens verden skal det være plass til alle!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook