- I framtida vil vi kunne gå rundt, og kanskje gjennom filmene

Sir Ben Kingsley tror det neste kan være hologramfilmer - og forsvarer 3D i «Hugo Cabret».

(Dagbladet): - Martin Scorsese lot meg se mange av Georges Méliès' filmer, så jeg fikk opplevd ham på sitt lykkeligste og mest kreative, forteller skuespillerlegende Sir Ben Kingsley når Dagbladet møter ham over en kopp varm te med kald melk på Grand Hotel i Oslo.

- Det gjorde det også mulig for meg å portrettere ham på det laveste punktet i livet hans. Du må se gleden for å fullt ut kunne forstå sorgen.

Innrammet frihet Kingsley er i landet i anledning festpremieren på Martin Scorseses familiefilm «Hugo Cabret» på Filmfest Oslo - der han i går også mottok den nye festivalens første ærespris.

I filmen spiller han filmpioneren Georges Méliès, som etter en strålende filmkarriere med over fem hundre filmer opplevde at første verdenskrig sendte karrieren - og dermed livet - i grus.

- Å oppleve hans glansdager i glasspalasset han bygde som studio, til det punktet at han brant alle kostymene, alle rekvisittene, alle gledene i livet sitt. Det var jeg som brant dem. Du kan gjøre timer, dager, måneder med research, men det vil aldri fortelle deg hvordan det føles å stå ved siden av et bål og brenne vakre ting som folk har jobbet så lenge med. Det fjerner behover for å spille, alt du gjør er bare å være i øyeblikket, sier Kingsley, og fortsetter:

- Filmskuespillere bør prøve å unngå å spille så mye som mulig, fordi kameraet ikke liker det. Forberedelsene handler om å lære replikkene. Resten er utenkelig før du står der på settet med dine medskuespillere. Ingenting kunne forberedt meg på hvor mye varme som ville komme fra det bålet, og hvor smertelig det ville være å brenne de tingene.

Fikk ingen regitips - Kom Scorsese med noen tips til deg når du selv skulle spille en mesterregissør?

- Marty jobber ikke sånn, han ville aldri gitt tips. De beste regissørene er de som har en usynlig regi. De gir deg rollen og slipper taket. De har så stor tro på deg når de setter deg i rollen at de knapt trenger å gjøre noe etter det.

Spesielt roser Kingsley måten Scorsese bruker håndterer filmkameraet:

- Vanligvis handler alt om hvordan han setter opp kameraet. I stedet for å flytte på meg, flytter han på det. På den måten får han det han trenger fra meg, i stedet for at jeg må spille for kameraet - noe som ville vært katastrofalt. Man må bare la kameraet filme din oppførsel.

- Scorsese ga deg mye frihet?

- Enorme mengder med frihet, men denne friheten er også svært vakkert innrammet av måten han stiller opp kameraene på. Det er alltid på det perfekte stedet for å demonstrere hva du gjør. Du må ikke spille at du er isolert, han setter bare kameraet i taket. Du må ikke spille et tap, fordi han setter kameraet på en måte at du er omringet av ditt tapte liv. Som når tegningene fra livet han har prøvd å glemme ligger strødd på gulvet rundt ham. Det at han setter kameraet på rett sted er en enorm gave til skuespilleren, og da vil man gi en gave tilbake, gjengi hans enorme tillitt og sjenerøsitet.

Skuespiller i 100 filmer - Du er nå oppført som skuespiller i nøyaktig hundre filmer i IMDB, det er kanskje verdt en gratulasjon?

- Du, jeg aner ikke hvor de får tallene sine fra, jeg følger ikke med på det der. Men om de sier hundre filmer, er det vel det, ok.

Kingsley ble opprinnelig født Krishna Pandit Bhanji, av en indisk far og engelsk mor - bestefaren hans var krydderhandler på Zanzibar.

Hans skuespillerkarriere begynte på teaterscenen, men da han etterhvert bevegde seg over til filmen byttet han også navn til Ben Kingsley. Han vant Oscar for sin innsats som Gandhi i 1982, men har siden spilt et utall forskjellige roller.

- I disse filmene har vi sett deg i så mange forskjellige roller, der du spiller folk fra alle mulige land og samfunnslag. Hvordan tilnærmer du deg disse rollene?

- Vel, da jeg var i teateret kunne du sikkert beskrevet meg som en landskapsartist. Nå som jeg er i kinofilmer - der jeg benytter meg av samme maling og lerret - må jeg ikke lenger tilby publikum et helt landskap. Jeg er derimot ett, isolert menneske. Landskapet skapes av filmregissøren, det er ikke lenger opp til meg å beskrive dette. På scenen må man derimot det. Hvor mange ganger beskriver Shakespeare fargen på skyene, hva slags vær det er og så videre - ting skuespilleren selv må ta med på scenen? De små, malte kulissene gjør ikke hele jobben der, du må selv være landskapsartisten, sier Kingsley og fortsetter:

- Når du spiller i film er du derimot portrettartisten, og som en portrettartist kommer alt an på hvem jeg må portrettere. Jeg tenker bare på det. Det er de samme penslene, den samme malingen - bare at jeg ikke fokuserer på landskapet lengre, men på den individuelle skjebnen.

3D som fortellerverktøy I «Hugo Cabret» får vi se historiens aller første film, «Toget ankommer stasjonen», laget av Lumière-brødrene i 1895. Her ble tivolipublikummet skremt av et tog som nærmet seg lerretet - de trodde det skulle treffe dem.

- Méliès ville at filmer skulle gå fra noe man ble underholdt av på tivoli, til å inneholde noe mer. Han lagde små historier som likevel var store. Spesielt «Reisen til månen» er helt fantastisk.

- Samtidig ser vi at «Hugo Cabret», som er innspilt i 3D, forsøker å forbløffe publikum ved at ting kommer ut av skjermen. Er 3D-bølgen et steg tilbake for filmkunsten, eller synes du den tilfører noe ekstra?

- Vi må være klar over hvilken vei filmen nå går. Vi kan snart se filmer på den der, sier Kingsley og peker på mobiltelefonen som tar opp samtalen.

- Eller, rettere sagt: Du kan se film på den nå. Veldig snart vil film vises i en helt annen form for kinosal, og vi vil se på hologrammer. Vi vil kunne gå rundt, og kanskje gjennom filmene. Vi kan ikke begrense fantasien vår. Jeg elsker å se gamle filmer som beskriver framtida, men siden filmene er så gamle er framtida - og alt er bare så ukorrekt! De hadde jo ingen idé, framtida de beskriver er for eksempel ikke digital. Og nå er det vi som sitter her, og ikke vet hva framtida vil bringe. Marty og jeg har spekulert i hologramevenementer, der man nesten har en slags promenadekino. Alt kan skje, sier Kingsley.

Og i denne utviklingen kommer da bruken av 3D-teknologi naturlig, mener skuespilleren: 

- Jeg liker måten Scorsese har brukt 3D som et fortellerverktøy. Det er veldig inkluderende, og omfavner teknologien på rett måte. Det er den første 3D-filmen jeg har sett siden jeg var en liten gutt. Men da satt vi der med de røde og grønne brillene. Den gang var det en gimmick, mens her er det brukt på en så vakker måte. Jeg tror faktisk Georges Méliès selv ville filmet på den måten om han levde nå - jeg tror faktisk han eksperimenterte med det mens han levde.

Spilte seg selv i «Sopranos» - Jeg må si at jeg elsket måten du spilte deg selv på i «Sopranos». Hvordan var den opplevelsen?

- Det var bare moro. Det var fine folk, en god serie. Og jeg fikk snakket med Lauren Bacall!

- Ja, hun fikk seg en real trøkk?

- «Ah, my fucking arm!», utbryter Kingsley, fritt etter Bacalls utfall etter å ha blitt ranet i episoden.

Brutalitet på film - Samtidig med «Hugo Cabret» kommer det nå en annen omdiskutert film på norske kinoer, «We Need to Talk About Kevin», som lenge ble utsatt etter det som skjedde her 22. juli.

- Ja, huff, det var en absolutt fryktelig hendelse. Heslig, var det.

- Hva tenker du selv om ømfintlige temaer portrettert i filmer, sett i lys av avstand i tid til selve hendelsene? Finnes det noe som heter «for tidlig» når det kommer til filmatiseringer??

- Jeg har ikke helt vært i den situasjonen selv ennå, så det er ikke noe jeg har måttet ta stilling til.

- Du har jo selv spilt i filmer som tar for seg fryktelige hendelser, som i «Schindler's Liste». Men da var avstanden i tid lengre?

- Ja, det var noe fryktelig som aldri må bli glemt. Filmer kan spille en stor rolle i bevaringen av vår historie, enten det er gjennom filmer som «Hugo Cabret», eller gjennom mine portretter av historiske skikkelser som Simon Wiesenthal, Otto Frank og Itzhak Stern. Det de gjorde må aldri bli glemt.

«Hugo Cabret» vises under Filmfest Oslo, og har vanlig kinopremiere 16. mars. Les vår anmeldelse av filmen her.

PÅ NORGESBESØK: Martin Scorseses familiefilm «Hugo Cabret» vant fem Oscar-statuetter sist søndag. Nå er hovedrolleinnehaver Sir Ben Kingsley i Oslo i anledning norgespremieren. Foto: Lars Eivind Bones
PÅ NORGESBESØK: Martin Scorseses familiefilm «Hugo Cabret» vant fem Oscar-statuetter sist søndag. Nå er hovedrolleinnehaver Sir Ben Kingsley i Oslo i anledning norgespremieren. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer