Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

I gamle spor

Gamle helter blir ikke helt som nye.

CD: Fleetwood Macs nye studioalbum, det første på åtte år, markerer ingen ny epoke for dette bandet, som i sannhet er en gruppe med en lang og innviklet historie. Fra starten i 1967 inntil 1970 hvilte bandets originalitet på geniet Peter Greens innsats som gitarist og låtskriver. Etter rekruttering av gitaristen/komponisten Lindsey Buckingham og ikke minst de kvinnelige vokalistene Christine Perfect (seinere fru McVie) og Stevie Nicks (Buckinghams kjæreste) knallet de til med «Rumours» (1977), et av tidenes mest solgte album.

Gruppas interne story er en hektisk såpeopera. Begge de nevnte parene gikk fra hverandre mens de jobbet med «Rumours». Gruppa holdt til i et kollektiv, og sterkt påskyndet av et høyt forbruk av kokain nådde gruppas indre liv dramatiske høyder. Kunstnerisk ga kaoset tilsynelatende avkastning, men på sikt første det til at Fleetwood Mac ble mer eller mindre oppløst.

Siste studioalbum, «Time» (1995), ble fulgt av en retrospektiv konsertplate i 1997, «The Dance». Det nye albumet, «Say You Will», kjører i gamle spor, med til dels overprodusert rock i arven etter «Rumours» og «Tusk». Men formen har mindre av nyhetens interesse enn før, og melodiene føles mindre originale og mer pompøse. Låtene er skrevet både av Lindsey Buckingham og Stevie Nicks, som med sin særegne vokal bidrar til å gjenskape det spesielle soundet som preget 70-tallets supergruppe.

Hennes sanger er de beste, kanskje aller mest overbevisende i 11. september-sangen «Illume». Fans av gruppa vil utvilsomt kunne nyte et gjenhør med et velkjent lydbilde. Men albumet signaliserer ikke akkurat at Fleetwood Mac står foran noen vital renessanse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media