I grenseland

Hektisk hevndrama.

FILM: Er arabiske menn bosatt i dagens Danmark fullstendig fastlåst i gamle, voldelige tradisjoner? Er de mannssjåvinister og drittsekker, ignorante i forhold til tida de lever i? Har de alle en tendens til å løse enhver konflikt med kniv eller knyttneve? Hvis man baserer sin kunnskap om temaet utelukkende på denne danske filmen er det lett å tro dette.

Høyt tempo

Det handler om hevn. Og ære. Og den eldgamle, men dessverre stadig aktuelle konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer. Jamil, en ung mann med hissig temperament, har med fortvilelse sett at hans far har valgt å forholde seg rolig når Jamils mor ble et offer for sjia-sunnikonflikten. Faderens unnlatelsessynd, hans avgjørelse om å ikke gjengjelde drapet, har gnaget sønnen så lenge at han nå bestemmer seg for å ta saken - og kniven - i egne hender. Debutregissør Shargawi, som er av dansk-palestinsk opprinnelse, har valgt å gi dramaet thrillerdrakt. Tempoet er høyt og de ekstreme nærbildene, den hektiske redigeringen og det håndholdte kameraet, krever sitt. Denne ekstremformen kler actioneksesser som Jason Bourne og James Bond, men føles litt malplassert her. Den skaper også unødig forvirring.

Energi

Skuespillet er til dels bra. Dar Salim tilfører hovedfiguren rikelig med energi og gjør seg bra foran kamera. Miljøbeskrivelsen er også fascinerende, og måten regissør Shargawi og hans team gjør koselige København om til en het, pulserende og støvete by et sted Midtøsten, er imponerende.

Men etter nitti minutter satt jeg igjen med blandede følelser. Er dette et riktig bilde av en befolkningsgruppe i dagens Danmark? Eller underbygger og forsterker filmen fordommer og myter vi burde ha kvittet oss med? Intensjonene er nok de beste, men den eksplisitte volden kombinert med det hippe formspråk skaper en film helt på grensen til spekulativ.