I grev Tolstojs tid

Grev Lev Tolstoj er russernes egen favoritt blant alle de legendariske store, russiske dikterne. Nå kommer den store biografien om dikteren som skrev «Krig og fred». Var Tolstoj så from som man ofte kan få inntrykk av?

Ikke alltid. Dikterens biograf, professor Geir Kjetsaa, forteller om levemannen og asketen, den anarkistiske patrioten og den kjettersk religiøse greven. Tidligere har Kjetsaa skrevet biografier om Fjodor Dostojevskij, Nikolaj Gogol og Maksim Gorkij.

- Finnes det et fellestrekk mellom disse ellers vidt forskjellige dikterne?

- Kanskje nærheten til livet, en realistisk tendens med en kritikk av menneskene, som ikke lever slik de bør. Ta Tolstoj, hans siste ord til sin sønn før han døde var «Sergej... Jeg elsker sannheten». Sannhetsviljen var hos dem alle, men kanskje sterkest hos Tolstoj.

- Men hvorfor står Tolstoj i en særstilling?

  • Gikk inn i hæren 24 år gammel, deltok i kamper mot tsjetsjenerne og ved beleiringen av Sevastopol.
  • Giftet seg i 1862 med Sofja Andrejevna Bers. Forble gift i et stormfullt ekteskap i 48 år.
  • Skrev blant mye annet romanene «Kosakkene» (1863), «Krig og fred» (1865- 69) og «Anna Karenina» (1875- 77)
  • Dypt engasjert i pasifisme, en form for kristen anarkisme og sosial reform. Sterkt skeptisk til stat og moderne sivilisasjon, ivret for det enkle livet på landet.
  • Mot sin vilje en sterk kandidat til både fredsprisen og Nobelprisen i litteratur, uten noen gang å få noen av prisene.

    - Fordi Tolstoj ikke bare var en stor forfatter, han var også filosof. Hans moralfilosofi vant ikke bare stor beundring hos andre forfattere. Heidegger var opptatt av Tolstojs tanker, det samme var Wittgenstein.

    - Hva vakte deres interesse?

    - Tolstojs kjernespørsmål var hva som skjer med oss når vi dør. Han hevdet at bare dersom en lever et enkelt og rettferdig liv uten å undertrykke andre, kan et menneske dø trygt.

    - Hvor fikk Tolstoj sin grevetittel?

    - Han var arvegreve. Hans oldefar var Peter den stores politimester og ble belønnet med en grevetittel. Han var en streng herre.

    - Tolstoj ble aldri en stor student?

    - Nei. Han prøvde, men fikk det ikke helt til. Han var meget egenrådig, og han var en greve og meget klar over det. Slik la han seg raskt ut med sine professorer.

    - Krigen reddet ham fra studiene?

    - Han vervet seg, ble tidlig offiser, og dro i krig mot fjellfolkene i Kaukasus. Tsjetsjenerne, faktisk. Men samtidig med at han kriget mot dem, rakk han å få stor respekt for tsjetsjenerne og deres frihetslengsel. Like etter at kamphandlingene der var slutt, begynte så Krimkrigen. Tolstoj ble løytnant i artilleriet og var meget patriotisk.

    - Den seinere pasifisten Tolstoj var krigsglad?

    - Det kan du si. Han var tidlig pasifist, men samtidig tok han som eldre nederlagene i krigen mot Japan kolossalt tungt. Han mente det var en skandale at 40000 mann kunne overgi seg uten strid. På hans tid hadde de kjempet til siste mann, hevdet han.

    - Krigføringen ga god tid til kvinnehistorier?

    - Det er mye erotikk i dagbøkene hans, ja. Som vi snakket om tidligere er han en sannhetens dikter, også her. Og han var en sexglad herre. Både på godset sitt, i Tsjetsjenia og under Krimkrigen hadde han utallige kvinnehistorier.

    - Og disse dagboknedtegnelsene lot han altså sin brud lese før de giftet seg?

    - Eller like etter. Det skulle være åpenhet, sannhet for enhver pris. Sofja var jo forferdet. Det tok attenåringen noe tid å komme over det sjokket. Hun var redd for hvordan dette skulle ende.

    - Hvordan endte det?

    - De var sammen i 48 år, nær på å skilles mange ganger, men det holdt. Så vidt. Han var 16 år eldre, og trodde han fikk en kvinne han kunne forme, og så var det hun som prøvde å forme ham. Det ble stormfullt, samtidig var hun den kvinnen han trengte.

    - Hvordan?

    - Hun tok alt det praktiske, skjøttet familien og var hans sekretær. Hun renskrev «Krig og fred» - den er på over 2000 sider, og mange kapitler kom i sju utkast. Og håndskriften hans - vel, jeg fant to sider av «Krig og fred»-manuskripet i København, og brukte seks måneder på å tolke dem, med kyndig assistanse.

    - Hun strøk det verste i hans dagbøker, prøvde hun å redigere litteraturen også?

    - Der hadde hun neppe stor suksess. Tolstoj lot seg ikke pille på nesa. Men hun håpet å bety noe for dikteren Tolstoj og var skuffet over at han var mest interessert i det han kunne få hos henne om natta. Hun led på grunn av hans oppførsel.

    - Og fikk tretten barn?

    - Tretten svangerskap, seks sønner og tre døtre som vokste opp.

    - Imponerende, særlig tatt i betraktning at Tolstoj forfektet sølibatet som det eneste rette - også i ekteskapet?

    - Man kan ikke bare fordømme forkynnere, selv om de ikke lever slik de forkynner. Seksualiteten var et problem for Tolstoj, fordi det viktigste for ham var menneskets bevissthet om Guds vilje. Og under seksualakten tenker ikke mennesket på Gud. Han følte seg truet av sine drifter.

    - Og den frykten slo ut som kvinneforakt - kvinner var jo fristerinner?

    - Her skal vi være forsiktige med å dømme. Tolstoj var et barn av sin tid, hans kvinnesyn skilte seg lite fra hans samtidige. Det var svært tradisjonelt.

    - Likevel beskrev han Anna Karenina med stor innlevelse?

    - «Anna Karenina» er et skjebnedrama. Det er en mørk og dyster bok, slett ikke den lovsangen til kjærligheten enkelte reklamefolk vil ha det til. Anna Karenina er et offer for sitt driftsliv. Som Tolstoj sa; Jeg tror ikke noen straffes for sine synder, men av sine synder.

    - Hva dreide den store familiekrigen seg om?

    - Penger. Sofja var opptatt av penger for å sikre sine barns muligheter, Tolstoj ville ikke ha noe med penger å gjøre. Han skrev via en venn til Svenska Akademien og anmodet om ikke å få Nobelprisen - det ville bare bli flere penger hans sønner kunne sløse bort.

    - Han var aldri noen god far?

    - Ikke i normal forstand, selv om hans tre døtre holdt meget av ham. Sønnene hadde han et dårlig forhold til, og de ble heller aldri til stort. «Du kan jo begynne å feie gata,» svarte han sin sønn da han spurte ham om råd etter å ha tatt embetseksamen. Tolstoj var for opptatt av sitt forfatterskap til å være god far. Det samme gjelder mange store forfattere.

    - Hans åpenhet provoserte?

    - Ja. Han hadde felles dagbok med sin kone, som lå åpent framme. Det kunne aldri gå bra. Og når han hadde gjester, sjokkerte han. Da Tsjekhov kom på besøk, spurte han om Tsjekhov hadde knullet mye i sin ungdom, for selv hadde han jo vært en stor knullefant. Alle var forskrekket. Tsjekhov selv satt vel mest og prøvde å gjemme seg bort i skjegget.

    - Og Tsjekhov - blir han din neste biografi?

    - Han ville være en stor utfordring. Men det ville kreve mye tid.

Lev Tolstoj 1828- 1910. Russisk forfatter og greve. Gikk inn i hæren 24 år gammel, deltok i kamper mot tsjetsjenerne og ved beleiringen av Sevastopol.Giftet seg i 1862 med Sofja Andrejevna Bers. Forble gift i et stormfullt ekteskap i 48 år.Skrev blant mye annet romanene     «Kosakkene»    (1863),     «Krig og fred»    (1865- 69) og     «Anna Karenina»    (1875- 77)Dypt engasjert i pasifisme, en form for kristen anarkisme og sosial reform. Sterkt skeptisk til stat og moderne sivilisasjon, ivret for det enkle livet på landet.Mot sin vilje en sterk kandidat til både fredsprisen og Nobelprisen i litteratur, uten noen gang å få noen av prisene.
Lev Tolstoj 1828- 1910. Russisk forfatter og greve. Gikk inn i hæren 24 år gammel, deltok i kamper mot tsjetsjenerne og ved beleiringen av Sevastopol.Giftet seg i 1862 med Sofja Andrejevna Bers. Forble gift i et stormfullt ekteskap i 48 år.Skrev blant mye annet romanene «Kosakkene» (1863), «Krig og fred» (1865- 69) og «Anna Karenina» (1875- 77)Dypt engasjert i pasifisme, en form for kristen anarkisme og sosial reform. Sterkt skeptisk til stat og moderne sivilisasjon, ivret for det enkle livet på landet.Mot sin vilje en sterk kandidat til både fredsprisen og Nobelprisen i litteratur, uten noen gang å få noen av prisene. Vis mer