BOK: «… noen ganger tenker jeg at jeg gjerne skulle hatt litt færre lidelser nå, selv om det skulle innebære mindre salighet i himmelen,» drister den unge Julia Scheeres seg til å tenke. Hun, de fundamentalistiske kalvinistforeldrene hennes og hennes to svarte adoptivbrødre (den eldste flykter stadig hjemmefra og havner snart i ungdomsfengsel, men har rukket å dirke opp låsen til sin yngre adoptivsøsters soverom nattestid før dét) har nylig flyttet til «Jesusland» i Indiana – det amerikanske Midtvesten.

Tung lesning

Det første som møtte henne var mobbingen og avskyen hun er vant til: Å ta skolebussen sammen med en svart bror er å be om trøbbel. Hjemme ber foreldrene henne vende det andre kinnet til, selv om de voksne i familien selv ser seg nødt til – i Guds navn – å overvåke barna kontinuerlig og å slå dem både fysisk og psykisk dersom de skulle være uenige med foreldrene i noe. Så lite skal til at Julias brødre rett som det er må ut i låven – så ille blir det at faren til slutt brekker armen på broren David. «Jesusland» er tidvis tung lesning – ikke fordi boka er dårlig, den har tvert imot mange kvaliteter, men fordi det begås så grusomme handlinger i Jesu navn at det på det verste er nærmest fysisk vondt å høre om det. I familien Scheeres må barna lide på det groveste under at all kjærlighet brukes opp på Gud og alle penger på misjonærer.