FELLES STORØVELSE: Kinesiske krigsskip deltok i 2015 i en marineøvelse med Russland i Middelhavet, og i 2017 på en tilsvarende øvelse i Østersjøen.

Vi skal ikke bli overrasket om Kina i framtida vil ta del i øvelser i Polhavet, skriver kronikkforfatteren. Her fra den russisk-kinesisk-mongolske storøvelsen VOSTOK 2018 i høst. Foto: AP / NTB Scanpix
FELLES STORØVELSE: Kinesiske krigsskip deltok i 2015 i en marineøvelse med Russland i Middelhavet, og i 2017 på en tilsvarende øvelse i Østersjøen. Vi skal ikke bli overrasket om Kina i framtida vil ta del i øvelser i Polhavet, skriver kronikkforfatteren. Her fra den russisk-kinesisk-mongolske storøvelsen VOSTOK 2018 i høst. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Militærstrategi:

I hele verden er Russland på vikende front som stormakt. Bare ikke i Arktis

Dagens «strategiske partnerskap» gir Kina og Russland akkurat hva de ønsker. En mulighet til å dekke hverandres rygg. Det gir dem handlingsrom til å prioritere større utfordringer.

Meninger

Kinas deltakelse i den store russiske militærøvelsen Vostok-2018 i begynnelsen av september, har utløst en debatt om det tette partnerskapet mellom disse to landene utgjør en trussel for norsk og europeisk sikkerhet, og om Kina og Russland har ambisjon om å utvikle en militærallianse.

Jo Inge Bekkevold.
Jo Inge Bekkevold. Vis mer

Disse påstandene krever en nyansering. Kina utgjør ikke noen direkte trussel mot Europa, og det er lite som tyder på at disse to landene vil etablere en militærallianse med gjensidige forsvarsforpliktelser, men det nære partnerskapet med Kina gir Russland større handlingsrom i Europa og våre nærområder.

Kinesiske krigsskip deltok i 2015 i en felles marineøvelse med Russland i Middelhavet, og i 2017 deltok Kina på en tilsvarende øvelse i Østersjøen. Vi skal ikke bli overrasket om kinesiske skip i framtida vil ta del i en liknende øvelse i Polhavet. Disse øvelsene er imidlertid ikke uttrykk for kinesiske militære interesser i Europa, eller våre nærområder.

Kinas strategiske utsyn dreier seg i all hovedsak om USA og det maritime Asia. Russland fortsetter å eksportere moderne våpensystemer til Kina nettopp fordi Moskva ser at Kina bruker disse til å styrke sin militære slagsevne mot USA og havet, og ikke mot Russland og Eurasia.

Kina har nylig lansert en Arktis-strategi, og den nordlige sjørute gjennom Polhavet er inkludert i Kinas store Silkevei-prosjekt.

Dette reflekterer en økt kinesisk interesse for våre nærområder, men Arktis kommer likevel langt ned på listen over prioriterte oppgaver i Beijing. Dessuten, selv om Moskva har åpnet døra til Arktis for kinesiske investeringer, så tilsier utviklingen i forholdet mellom Russland og Kina at Moskva vil være skeptisk til å sette døra på vidt gap for et omfattende sikkerhetspolitisk eller militært samarbeid med Kina i nord.

Kina er nå Russlands viktigste økonomiske og strategiske partner. Forholdet mellom disse to landene har aldri vært bedre enn i dag, men Kina er den dominerende part i forholdet. Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP) er ti ganger større enn Russlands, Kinas forsvarsbudsjett er fire til fem ganger større enn Russlands, og Kina setter nå også agendaen i stadig flere regioner langs Russlands grense.

Russland har en høy utenrikspolitisk profil i Øst-Asia, men Russland er ingen stormakt i Øst-Asia, med et BNP som er mindre enn Sør-Koreas. Moskva har de siste åra brukt store pengesummer på å bygge infrastruktur for eksport av olje og gass til Asia, men eksporten går i all hovedsak til Kina.

Faktum er at Russland i økende grad må ta hensyn til Kina i sin Øst-Asia politikk. En tilsvarende utvikling finner vi i Sentral-Asia, hvor Russland gradvis taper innflytelse til Kina.

Russland står nå også i fare for å miste India, en tradisjonell partner fra Den kalde krigen, fordi India lener seg mer på USA som respons på Kinas vekst. Videre, selv om Russlands leder, Vladimir Putin, nå ønskes velkommen tilbake til enkelte europeiske hovedsteder, er Russland fortsatt utsatt for omfattende økonomiske sanksjoner fra Europa.

Et av Putins store prosjekter har vært å gjenopprette Russlands posisjon som stormakt, men virkeligheten er snarere at landet er på vikende front i de fleste regioner. De to eneste regionene hvor Russland i dag kan hevde seg som stormakt, er Midtøsten og Arktis. Dette er én årsak til Russlands svært aktive og aggressive politikk i Midtøsten.

På sikt vil imidlertid Kina kunne være en utfordring for russiske interesser også her. Allerede i 2016 var Kinas handel med Tyrkia dobbelt så stor som Russlands, handelen med Egypt fire ganger så stor, med Iran ti ganger så stor, og Kinas handel med Saudi-Arabia var 40 ganger så stor som Russlands handel med Saudi.

Hvis denne utviklingen fortsetter, vil Russland stå tilbake med Arktis. Kinas økte dominans og innflytelse i flere av Russlands tradisjonelle interessesfærer bidrar til å styrke den strategiske betydningen av Arktis for Russland, og dette har konsekvenser for Norge.

Til tross for et godt forhold, er det lite sannsynlig at Russland og Kina vil etablere en formell militærallianse med kollektive forsvarsforpliktelser. Kinas største handelspartner i dag er EU, og Beijing vil ikke ønske å risikere dette samarbeidet gjennom å bli trukket inn i Russlands anstrengte forhold til Europa.

Dagens «strategiske partnerskap» gir Kina og Russland akkurat hva de ønsker – nemlig en mulighet til å dekke hverandres rygg – som gir handlingsrom til å prioritere større utfordringer. Et godt naboskap med Russland gir Kina mulighet til å utvikle sjømakt og utfordre USAs tilstedeværelse i Asia, mens et godt naboskap med Kina gir Russland mulighet til å konsentrere sine militære ressurser mot Nato. Partnerskapet med Kina gir Russland større handlingsrom i Europa.

Fordi Russland ikke lenger utgjør noen trussel, har Kina over flere år bygd opp sjømaktkapabiliteter som nå utfordrer USAs maritime nærvær i Asia. Til tross for dagens fiendebilde av Russland i USA, er det Kinas sjømakt som mer enn noe annet utfordrer USAs posisjon som hegemon, og dette gjenspeiles i USAs militære prioriteringer. Rivaliseringen med Kina i det maritime Asia krever gradvis mer av USAs oppmerksomhet, og dette gir Russland større handlingsrom i nord.

Norge må være forberedt på et økt kinesisk nærvær i Arktis og nordområdene, ikke minst økonomisk. Men hovedkonklusjonene fra utviklingen i Russlands forhold til Kina er at Russland vil prioritere Arktis enda høyere, og få større handlingsrom i regionen. En slik utvikling har konsekvenser for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.