NORSK: - Norsk musikk spilles ofte om natten. Det økende fraværet av norsk musikk «der det skjer» har smittet over på folks strømmevaner, og på Wimp og særlig Spotify er norskandelen beskjeden, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Åge Aleksandersen-frimerket som Posten slapp i 2012. Foto: NTB Scanpix
NORSK: - Norsk musikk spilles ofte om natten. Det økende fraværet av norsk musikk «der det skjer» har smittet over på folks strømmevaner, og på Wimp og særlig Spotify er norskandelen beskjeden, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser Åge Aleksandersen-frimerket som Posten slapp i 2012. Foto: NTB ScanpixVis mer

I hildringstimen er det godt å høre

Norskkvoten av musikk fylles helst på natten, men fraværende når primetime-spillelistene settes opp.

Meninger

Det synes å herske en viss konsesus om at norsk musikk på radio og strømmetjenester er bra greier. Det vil si, man hører sjelden noen være mot større norskandel i eteren og skyen. Men det er noe problematisk der. Norskkvoten fylles helst på natten, og Bonnie Tyler og de andre norgesvennene er gjerne en rockefot foran når primetime-spillelistene settes opp. Dette økende fraværet av norsk musikk «der det skjer» har smittet over på folks strømmevaner; også på Wimp og særlig Spotify er norskandelen beskjeden. Kanskje strømmebrukerne egentlig tenker å spille av norsk musikk om natten, men sovner fra det?

For noen kan det virke litt surt og seniorsak-aktig å stå på barrikadene for mer norsk musikk på radio og større norskandel blant artistene som strømmes. Skal vi liksom bestemme oss for at norsk musikk skal frem? Skurrer det å skulle legge kulturpolitiske føringer for hva vi skal høre på? Er det et snev av proteksjonisme, nasjonalromantikk og utgått mysost vi kjenner?

Nei. Å gjøre grep for å sikre en høy norskandel der det skjer (dagtid, primetime, strømming) handler ikke om å begrense noens valg. Det handler om å komme tilbake til å ha valg. Vi produserer en enorm mengde kvalitetsmusikk i alle sjangre, men motet svikter oss når det kommer til stykket. Når musikksjefene på radiostasjonene forsvarer seg med at «artistene er vel glad for at det spilles på natta, fremfor å ikke spilles i det hele tatt», så er det uten alt for mye respekt å melde, en frekkhet pakket inn i en fornærmelse. Først setter vi tenna i fornærmelsen om at hele formålet med å ville bli spilt på radioen er å få inntekter generert - hva ellers skulle menes med at «det er like bra å bli spelt 4 om morran som ett på da?n»? Nå er det mange av oss musikere som har jobbet nattevakt på sykehus, sykehjem og omsorgsboliger - i den grad radioen står på, så er det mer i funksjonen «bakgrunn» og «ikke hørbar» enn «la oss oppdage ny, spennende musikk». La gå, vi har en del yrkessjåfører som får konsentrert seg om radioen - men det er begrenset hvor mange de er. Så kommer vi til radioprogrammerings-dropsens kjerne av søt, mektig frekkhet; man definerer det å velge bort norsk musikk på dagtid som «å gi folk det de vil ha». Jaha.

At folk må få det de vil ha er blitt et mantra i diskusjonen om norsk musikk i radio. Om vi tenker oss et tilsvarende scenario hvor de kommersielle radioene sto for middagsvalgene til folk i stedet for musikk. De fiktive stasjonene P-Ørten og Radio Norvei hadde for eksempel ansvaret for utlevering av middag til husstandene. Måten de gjorde det på var å først kartlegge familiens favorittmiddager et par dager - man var selv ansvarlig for å handle inn i denne prefasen, som da ble grunnlaget videre. Med dagens radio-logikk som grunnlag ville man da blitt servert en nøyaktig kopi av sine par-tre favorittmiddager (eller de man rakk finne frem til og/ eller lage) om og om og om igjen. Det vil si, man fikk også muligheten til å prøve nye retter - men da må man ringe et spesielt nummer og bestille, preparere og innta middagen mellom 02.30 og 04.30 på natta. Folk vil gjerne ha mer enn det de allerede har. Å hevde at det som er foran nesa i nuet skulle være mer enn bra nok for folk, er jo det som er overformynderisk; ikke å ville ha mer norsk på radioen.

Med en programmeringsfilosofi som viser frem og tilbyr oss bredden av også det som finnes av norsk musikk, er det heller ikke sånn at de store internasjonale hitsene uteblir.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Kanye West er da popstjerne i Frankrike også, trass i en (for oss) nesten absurd høy franskandel på radio og på strømmetjenestene. Det er ikke sånn at Rolling Stones hopper over Tyskland på turné selv om tyskspråklig pop, rock og Metal er «hur stort som helst». Og Miley Cyrus glemmes jo ikke om man bytter ut amerikansk dubstep med norsk dubstep mellom hennes og Riannah?s hit?er?

Mer norsk på radio vil gi mer norsk på strømming, og et bedre grunnlag for konsertvirksomhet for norske artister; på klubb og festivalnivå.

Som igjen vil gi artistene større musikalsk og fremføringsmessig erfaring, og dermed øke sjansene for fremtid produksjon av musikk som når flere; uavhengig av sjanger.

Programmeringen på radio er førsteskansen i det løftet norsk musikk trenger og fortjener. Holdninger som at norsk gjør seg best midt på natta, forplanter seg gjennom hele rekka; inn og gjennom strømmingen, musikksalget og ut til konsertgjengeren. Norsk musikk innehar kvaliteten, egenarten og den kommersielle appellen som trengs. Det som trengs for å ta det neste, nødvendige steget opp i vår nasjonal bevissthet, og gjerne videre ut derfra, er noe så ukomplisert som at man tror på norsk musikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook