I hodet på en liten gutt

Det som foregår i hodet på en liten guttunge stemmer ikke alltid overens med det objektivt målbare. Debutanten Steinar Opstad har skrevet dikt om et barn på terskelen til kunnskap og bevissthet.

Og det er dikt der drøm og virkelighet ikke er til å skilles fra det virkelige liv. Opstads språklige uttrykk bidrar til å hensette oss til barndomsriket. «Hvad hjertet flyter over av, det taler munnen.» Og det er som om ordene faller direkte fra barnemunn i Opstads dikt.

Diktsamlingen heter «Tavler og bud» og tittelen setter en ramme for et broket tekstunivers. Bibelen og faren, det er guttens to faste holdepunkter. Bibelen må han ha fått inn med morsmelken. (Moren er ellers merkelig perifer.) Faren, derimot, ruver som en gammeltestamentlig Gud. Hans gjerninger kan anta bibelske dimensjoner.

Fragmenter

En tavle

Ellers er det sønnens forhold til faren som utgjør et leitmotiv i disse diktene. Det er et forhold hvor sterke følelser er involvert; hat og hengivenhet, tillit og mistillit. Det er et forhold som utdypes og problematiseres. Hjerteskjærende er scenen der faren (han er bonde) raserer et skjærereir, i sønnens nærvær, «Det ligger for nært huset, sier faren.» Men faren gjør ikke regning med et overspent, ubeskyttet, kompleksredent barnesinn.

Gutten ser og trekker sine egne slutninger, og denne scenen legger ny mening til bokas tittel. Gutten tar allting innover seg og på seg. Han blir som en tavle, en bærer av bud og beskjeder: «Kveldssola kritter opp beskjeder/ i ansiktet mitt, beskjeder i huden/om at jeg skal ta på meg skjærereiret/som en tornekrans/gå ut og tale i lignelser/til barn i alle aldre/voksne i alle avskygninger.»