I hundre for nynorsken

Nynorsken feirer seg selv med jubileum og bok av Ottar Grepstad.

(Dagbladet.no): «Sikkert fint i dikt, men nynorsk er det jeg har hatt minst nytte av seinere i livet,» er en vanlig holdning til nynorsk.

Men omstridt eller ikke: Lørdag feirer landets nynorskbrukere seg selv.

Noregs Mållag blir hundre år og i den anledning har Ottar Grepstad skrevet bok om nynorskens historie. I den forteller han forteller om hvordan nynorsken var med å demokratisere det norske språket. Nynorskbrukeren i Grepstad slår også et slag for nynorsken og argumenterer for hvorfor nynorsk stadig er viktig.

Og la oss starte der:

- Hvorfor er nynorsk viktig, Grepstad?

- Det er en del av den norske bakgrunnen som du ikke vet når du vil få bruk for. Ungdommer aner jo ikke hva de driver med som 40-åringer, og nynorsken dukker opp i såpass mange sammenhenger at det er viktig å beherske.

Mindretall

Men trenger nynorsken dukke opp i så mange sammenhenger? Vi spør:

- Hadde det ikke, for eksempel i kampen mot engelsk språkdominans, vært bedre å satse alt på bokmålet?

- Nei, svarer Grepstad kategorisk:

- Ved å få grep om både bokmål og nynorsk, får du bedre grep om ditt eget språklige repertoar. Du oppdager mer av spennvidden i det norske språket, fortsetter han.

Grepstad mener dessuten nynorskhistorien har egenverdi i kampen mot engelsk dominans, fordi nynorskfolket vet mer om å være i mindretall enn bokmålsbrukerne.

- Det er mye å hente i måten nynorskfolket har jobba på gjennom historien.

Han nevner kampen for at for eksempel Stavanger, der mange engelskmenn arbeider, ikke skal bli veldig preget av engelsk.

Nynorsk fra fjerde klasse

Grepstad mener også bredden i bokmål ikke blir brukt, og at nynorsken kan være med å «strekke ut» potensialet i bokmålet.

Men nynorsken møter motbør, og det har vært gjennomført forsøk med fritak fra nynorsk i videregående skole. Forslag om undervisning på nynorsk fra 4. klasse er omstridt.

Og hva med innvandrere som synes det er vanskelig nok å skulle beherske én målform?

Still spørsmål om nynorsk!

SLÅR OGSÅ ET SLAG: Olaug Nilssen og Gunnhild Øyehaug er to unge forfatter som gjør seg bemerket - med bøker på nynorsk. Sammen lager de også det nynorske litteraturmagasinet <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/17/449624.html">Kraftsentrum</A>. Det neste nummeret handler om, nettopp, «Den Nynorske Kvinna». - Fordi vi meiner ho i kraft av å både vere kvinne og å vere nynorskskrivande kanskje har lettare for å falle i skugge enn andre som måtte ha andre vesens-kjennetrekk - å vere mann, å skrive på bokmål, til dømes, skriver de i en velformulert nynorsk mail.
VIKTIG: - Ivar Aasen var en vital og litt rar fyr, mener Ottar Grepstad. Som sjef for museet <a href="http://www.aasentunet.no/">Ivar Aasen-tunet</A>, slår Grepstad også et slag for nynorskens far.
FOR NYNORSKEN: Har skrevet bok om nynorskens kulturhistorie. - Festbok med substans - og problemer, skriver Tore Rem i sin <a href=\'http://www.dagbladet.no/kultur/2006/02/01/456443.html\'>anmeldelse av boka</A>. Foto: Scanpix