NUMMER FIRE: Ida Jenshus bygger videre på sine tre Spellemann-vinnende album, men tar også en liten time out fra eksperimentering med uttrykket. Foto: JD Souther
NUMMER FIRE: Ida Jenshus bygger videre på sine tre Spellemann-vinnende album, men tar også en liten time out fra eksperimentering med uttrykket. Foto: JD SoutherVis mer

Anmeldelse: Ida Jenshus - «Two Worlds»

I Jenshus' to verdener er det vakkert og noe ensformig

Album nummer fire er spilt inn i Norge og USA.

ALBUM: Ida Jenshus' Spellemann-statistikk blir ikke lett å slå: De tre første albumene fikk alle priser i countryklassen. Hun har hatt en gradvis - og den føles naturlig - utvikling fra tradisjonell country mot mer avanserte plater i americana-sjangeren.

Reisen «videre» startet med fenomenale «Let It Go EP» fra 2014 (med et åpningsspor i tre deler på 15 minutter) og fortsatte i samme stil på studioalbumet «Starting Over Again» (2015).

Two Worlds

Ida Jenshus

4 1 6
Plateselskap:

Universal Music

«Tar en kreativ time out.»
Se alle anmeldelser

Egenprodusert

Det kan virke som om Jenshus har tatt en kreativ time out fra dette nå og bestemt seg for å rendyrke akkurat dette uttrykket.

Et nedstrippet minialbum - live - kom på vårparten, og nå foreligger resultatet av en reise mellom to verdener musikalsk og privat - mellom Norge (Trondheim, Ler og Oslo) og USA (Nashville) - og mellom det trygge og usikre.

Musikerne er norske og amerikanske, med Alexander Pettersen (gitar / lap steel / synth / wurlitzer / andre tangenter) og Pål Hausken (trommer/perkusjon) som de mest sentrale. Men flere av låtene er sparsommelig instrumentert.

På tittellåten er felespiller Gjermund Larsen veldig til stede.

JD Souther

Og mens livealbumet ble produsert av Jenshus og amerikaneren JD Souther, er «Two Worlds» det første hun har produsert alene. Det vitner om stor selvtillit og en sterk vilje til å få dette albumet akkurat dit hun vil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det innebærer også en fare for at man blir litt for glad i et uttrykk. En utenforstående stemme kunne kanskje fortalt at dette riktignok er vakkert, men også en smule ensformig. Låtene ligger i det samme melankolske stemningsleiet hele veien, og det hadde gjort seg med et par-tre opptempo-låter. To korte, svevende instrumentaler er dessuten bare «i veien», og det blir en overvekt av søt kjærlighet i tekstene denne gang -- nærmere bestemt over halvparten av låtene. Men er man forelsket, så er man det!

Låtskriverpionér

«Two Worlds» er et personlig album. Fem av låtene er skrevet sammen med Souther, en 41 år eldre låtskriverkapasitet med en usedvanlig sterk CV - som inneholder sanger skrevet for og sammen med blant andre Eagles, Linda Ronstadt og James Taylor.

Banalt

To av disse fem er den nydelige åpningen «April Child» og singelen «Greatest Love», med strykere - en låt som med sitt svært enkle budskap er farlig nær klisjeen. Samtidig virker den veldig ektefølt: «All the years and miles between us / Disappear when I see myself in you / You never told me you were lonely (...) Tell me how could this be wrong / We've been searching for so long / For the greatest love we've known».

Noen av sangene på «Two Worlds» blir i overkant banale, men Jenshus tar igjen i vakre stemninger og en suveren, varm stemme.

Substans

Souther er for øvrig forsiktig til stede på en bonusversjon av «Greatest Love» helt på tampen. «Two Worlds» er et godt eksempel på at vakkert ikke er nok, det må være substans også.

Ida Jenshus innleder en norgesturné med start i Holmestrand lørdag 11. november.