TROLLIN': Kanye West trollet effektivt en hel verden torsdag kveld norsk tid, med sin genialt katastrofale doble slippfest for albumet «The Life of Pablo» og sin nye kleskolleksjon.   Foto: AFP/NTBScanpix
TROLLIN': Kanye West trollet effektivt en hel verden torsdag kveld norsk tid, med sin genialt katastrofale doble slippfest for albumet «The Life of Pablo» og sin nye kleskolleksjon. Foto: AFP/NTBScanpixVis mer

I Kanyegubbens hall

Kanye West: minst like flink til å fyre opp folk som Kari Jaquesson. Men desto mer positivt innstilt til kuksuging.

La oss begynne med å sitere norsk Wikipedia(!): 

"Et troll på nettet skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. Et troll mener ikke nødvendigvis hva han skriver; trollets primære formål med innleggene er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken»." 

Jepp. Ekte trolling skiller seg markant fra slik begrepet etterhvert brukes i tabloid dagligtale her til lands, i kjølvannet av en ordforvirring som oppstod rundt et ellers prisverdig fokus på trakassering av debattanter på nett (tenk Robert Aschbergs «Trolljegerne,» etc). For husk; "troll" rimer (sånn halvveis) på "LOL". Det kan argumenteres for at verdens mest effektive troll pr dags dato, selveste Dovregubben, er det evig oppmerksomhetssyke musikalske geniet Kanye West. 

Hvem er bedre enn ham til å få folk til å hisse seg opp? Husker dere de tabloidhistoriene om at Michael Jackson sov i en oksygentank, eller skulle kjøpe skjelettet til Elefantmannen? Historier som det senere viste seg at han selv satte ut i pressen. Og det skulle forbause meg mye om ikke det samme var tilfellet med den tåpelige historien om at Kanye West planla et hyllestalbum til David Bowie, som lakk til britisk tabloidpresse dager etter Bowies død og fikk tusener av mennesker til å skrive under en protestaksjon på nett. LOL.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er nemlig et slags mønster her. Kanye Wests mest åpenbare trolling kommer som oftest når andre artister skygger over for oppmerksomheten. Alle snakker om albumet til Kendrick Lamar, som ble sluppet en uke før alle trodde den kom? OK, her er noen nakenbilder av kona mi, SWISH! Folk er mer opptatt av albumet til Rihanna enn av mitt eget? La meg starte en totalt meningsløs beef med den nye typen til eksen min. Bowiestuntet virker slik sett mest sannsynlig som overlagt trolling, et lite mesterstykke som sådan. 

Men det slår allikevel ikke seansen sist torsdag, hvor Kanye simultant lanserte albumet «The Life of Pablo» (som i virkeligheten ikke ankom før i dag tidlig), og sesong tre av sin Yeezy-kolleksjon for Adidas. New Yorks storstue Madison Square Garden var leid inn, og om man befant seg på et annet kontinent, eller av andre grunner ikke hadde anledning til å befinne seg i salen, kunne man følge det hele overført direkte til kinosaler verden over -eller på en lett ustabil hjemmestreaming annonsert i siste liten via kompisen Jay-Zs "norske" tjeneste Tidal. 

Husk at vi her snakker om mannen som allerede i 2006, et stykke før sertifisert superstjernestatus, hadde "13 blonde fiolinister" på den tekniske rideren sin. Som vanligvis bruker samme scenedesigner som avslutningsseremoinien til London-OL. Det var all grunn til å forvente seg en spektakulær forestilling på størrelse med Kanyes eget ego. Men hva fikk man? 

En skokk forvirrede modeller (og Young Thug) som fortvilet forsøkte å forholde seg til Wests dadaistiske, men strenge forhåndsinstrukser ("Loosen up no stiffness". "Do not be casual". "Behave as if noone was in the room". "Do not break the rules". "Do not ever look at the Jumbotron".) Kardashianklanen i minkkåper. Selv Frank Ocean tok turen. Og ... Kanye West som spilte en haug låter som kanskje/kanskje ikke skulle ende opp på det ferdige albumet (samt et par kompisers låter som definitivt ikke gjorde det), i passe tilfeldig rekkefølge.

MP3er fra en laptop, gjennom en femtikroners jackledning inn i miksebordet til Madison Square Garden -etter å ha brukt nærmere tre år og en formue med intensjonen om å lage det mest perfekte albumet noen sinne? Hva faen var greia? En svær "fuck you" til egne fans og hele verden? Verdens største ego som til slutt gikk fullstendig over styr? Eller en sylskarp kommentar til albumformatets død? Kanye West som gesamtkunstwerk? Vel. 

Som all virkelig vellykket trolling kan hele oppstyret tolkes absolutt alle veier. Det kommer an på øyet som ser. Og øret som hører. Noe som bringer oss over på ukas høyst dagsaktuelle vers. En av de fineste låtene vi har hørt så langt fra «The Life of Pablo», er en låt Kanye glemte å spille fra laptopen sin i Madison Square Garden. «30 Hours» dukket opp på Soundcloud tolv timers tid etterpå, i Kanyes GOOD Fridays-serie, mens alle satt forvirret og ventet på albumet som ikke materialiserte seg. 

Låta tar sitt uventede utgangspunkt i et sample fra, av alle mennesker, Arthur Russell. Den avdøde cellisten, samtidskomponisten, discoprodusenten, countrytrubaduren (med mer!) Russell er i tillegg til alle de nevnte tingene også viden kjent for sin noe mumlete diksjon, og det gjelder ikke minst de effektmaskerte vokalinnspillingene på det eneste albumet han ga ut i sin levetid, med den selvforklarende tittelen «World of Echo».

Og siden Russell døde av AIDS i 1992 er det dermed ganske umulig å vite helt sikkert hva han synger, på de løsrevne linjene fra «Answers Me» som «30 Hours» er bygget rundt. Er det "Baby, I'll be where the eyelids go"? Kanskje "Baby lions go, where the islands go"? Som sagt, ikke lett å si. Og det er denne tvetydigheten Kanye benytter seg av når han på refrenget stemmer i Russells melodi;

"But I still drove 30 hours to you."

Det smelter sammen så effektivt med Russells vokal, at når Russells stemme står igjen alene mot slutten av låta, er det Kanyes ord vi hører. Et genialt enkelt lite triks. Som hverken er nytt eller Kanyes eget. Den senere så høyt beundrede produsenten J Dilla benyttet seg av det samme grepet på låten som nok var de flestes første møte med hans gjenkjennelige ukvantiserte programmeringsmagi; A Tribe Called Quests «Find A Way», hvor Q-Tip og Phife snur opp ned på hvordan ørene våres oppfatter det sentrale vokalsamplet fra Towa Teis (japanskspråklige!) «Technova».

Det er i bunn og grunn samme grepet et bredere norsk publikum kjenner fra de Bollywoodsketsjene til Bård og Harald, du veit, «Nattkjole med urin». Men J Dilla er nok en mer naturlig og intendert referanse her, ikke bare har Kanye tidligere uttrykt sin dype beundring for den avdøde Detroitprodusenten. «30 Hours» er til overmål produsert av (tidligere jazztrommis og) J Dilla-kompis Karriem Riggins

Ved første øyekast virker dette som et nostalgisk grep, som et knefall for refrenget fra gretne gamle fans som han også refererte til under Madison Square Garden-opptredenen; "I miss the old Kanye". Ytterlig underbygget ved at hele låten tar for seg en kjærlighetsaffære, ikke navngitt, men ganske bestemt tidsangitt til perioden rett før og under hans gjennombrudd som produsent og rapper i første halvdel av forrige tiår; 

"I remember rapping for Jay and Cam
Young producer just trying to get his flows off"

Samtidig er perspektivet og selve måten han velger å beskrive forholdet på, omtrent så langt fra den gamle Kanye som det er mulig å komme. Det hele er kommentert fra det i sannhet surrealistiske perspektivet fra den West/Kardiashianske ekteseng. Og fra det evig sårede enorme egoet til Kanye West -hvem andre kan lage en sang som på en og samme tid er en kjærlighetserklæring til kona si, og bitter gnåling om over ti år gammel utroskap fra en ekskjæreste;

"You was the best of all time at the time though
Yeah, you wasn't mine though" 

En liten parentes til slutt. Vi klarer ikke å komme utenom dette, fristelsen ble for stor, siden denne låta ble sluppet bare timer etter Kari Jaquessons famøse "sug pikk ti ganger om dagen"-utspill. Siste linja i andre vers fungerer nemlig også som et høyst betimelig og passe kontant svar til en trimdronning og aktivist som ikke akkurat har Kanye Wests stramme beherskelse av trollingens subtile kunst;

 

"Well I guess a blowjob's better than no job!"