I kapitalens villmark

Enda en viktig beretning om varslerens harde kår.

BOK: Georg Brandes skal en gang ha uttalt at det farligste rovdyret er en kapitalist som føler sin pung truet. Per-Yngve Monsen fikk oppleve sannheten i disse ordene da han oppdaget at et datterselskap av Siemens tok seg litt for godt betalt av en stor offentlig kunde, Forsvaret.

Overfakturering

Han meldte først fra til ledelsen i det tyske selskapet, deretter til en enhet i Siemens som i henhold til selskapets etiske retningslinjer var opprettet som en trygg klageinstans for medarbeidere som varslet om at uglene ikke befant seg der de burde i hule trestammer og på fjellhyller, men i mosen. Monsen kontaktet også Forsvarsdepartementet som han naturlig nok ventet ville ha stor interesse av å få tilbake penger de hadde betalt for mye. Monsen møtte ikke store entusiasme der heller. Det er ikke ofte bøker går så nøye inn på interne regnskapssystemer, faktureringer og bokføring som denne boka. Det kan virke komplisert og kaotisk, men det er viktig at det skrives og publiseres sånne bøker.

Det viste seg at alle de instansene som skulle hjelpe folk som Monsen ble hans argeste motstandere, og fra første stund samarbeidet med dem som ble mistenkt for å ha stått bak uregelmessighetene.

Nå ender boka med at en rekke sjefer måtte gå i Siemens og at Forsvaret fikk tilbakebetalt 75,6 millioner kroner. At det endte slik skyldes utelukkende Mosens standhaftighet, men det framgår også at den har hatt sin pris.

Dårlig tegn

Det er et dårlig tegn å begynne å sende brev til statsministeren. Da er Kongen og Gud de neste instansene og plutselig befinner man seg et helt annet sted. Det framgår da også av boka at forfatteren har vært drevet helt til grensen av sinnssykdom av en arbeidsgiver som har gjort alt den har kunnet for å bringe ham nettopp dit. Når man samtidig har etiske regler som oppfordrer ansatte til å varsle om for eksempel overfakturering og som gir tomme løfter om at den som varsler ikke skal straffes, er ikke dette vakker lesning.

Også revisjonsselskapet Ernst & Young kommer dårlig ut i boka, men så har da også selskapet som ett av sine tre prinsipper å ta ansvar for egen karriere. Nei, revisjonsselskapene var heller ikke Monsens allierte, han fnyser da også av at det i denne henseende skulle ligge et kvalitetsstempel i at et regnskap er revisorgodkjent.

DREVET TIL GRENSEN: Per-Yngve Monsen skriver om alle de kvaler han gjennomgikk før og etter han varslet om korrupsjonen. Foto: LARS EIVIND BONES
DREVET TIL GRENSEN: Per-Yngve Monsen skriver om alle de kvaler han gjennomgikk før og etter han varslet om korrupsjonen. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

Dritten sitter på vifta

Boka handler om tida fra Monsen ble ansatt i Siemens Business Service til Økokrim ilegger Siemens en foretaksbot på 9 millioner kroner for forsettlig overfakturering og det ble tatt ut siktelse mot 15 personer for korrupsjon i desember 2007.

Boka går gjennom alle kvalene forfatteren gjennomgikk før han varslet sine foresatte, Forsvaret og til slutt pressen.

Etter at boka har kommet har tre presoner i forsvaret blitt frikjent for å ha tatt imot bestikkelser og Siemens har anket boten for det de i sin pressemelding kaller feilfakturering, feilen hadde heller ikke skjedd med forsett, heter det i pressemeldingen fra Siemens.

Her er jo Monsens bok et ganske god indikasjon på det motsatte, det var først da det gikk opp for Siemens at selskapet de for en tidsperiode ville kunne miste offentlige oppdrag at det hastet for dem å rydde opp. Ledelsen hadde mange sjanser til å gjøre det. Men de lot være, og har nå satt 3000 arbeidsplasser i fare.

Bra eksempel på munnhellet: The shit is on the fan. Jo hardere de kjører den desto verre lukter det.


LES OGSÅ: