I kjærlighet til Afrika

Den som åpner denne boka av Henning Mankell bør være forberedt: Dette er ikke en kriminalroman, det er knapt en roman i det hele tatt. Mest av alt er det en slags kjærlighetserklæring til Afrika, fortalt gjennom en rekke løst sammenhengende noveller.

«Beretning på tidens strand» kom ut i Sverige i 1998, og er mer i slekt med bøker som «Comédia infantil» og «Vindens sønn» enn Henning Mankells suksessromaner som krimforfatter. Han skal ha arbeidet i 25 år med denne boka, for hans skyld får vi håpe at det ikke har vært sammenhengende.

Snarere må det oppfattes som han har samlet inspirasjon og kunnskap om og i Afrika i løpet av et kvart århundre. Resultatet av hans samling er på en måte overveldende - vi skjønner at han har kommet under huden på en kultur som er oss fjern og fremmed. Men samtidig går Mankell så lidenskapelig opp i sine kunnskaper at han enkelte steder preker mer enn han forteller.

Sterke personligheter

Kjernen i boka er historiene, og de holder stort sett et høyt nivå. En sentral person er Felisberto, tjeneren til Dom Estefano, en av de siste kolonialistene. Rundt Felisberto spinner Mankell et stort galleri av sterke personligheter. Vi møter blant andre Sakina, som forbereder sin egen død med stor nøyaktighet, Lukas, som pantsetter sjelen sin for penger, og Alberto, som vil ut på en stor arkeologisk ekspedisjon og søker om støtte.

Velment

Mest avslørende er historien om den svenske hjelpearbeideren som har innsett at å lede prosjekter i Afrika er hans eneste sjanse til et liv i luksus. Hans muligheter til rikdom ville aldri nådd slike høyder hjemme i Sverige, og han vil for all del unngå at de han hjelper skal klare seg på egen hånd.

«Beretning på tidens strand» skjemmes av partiene hvor Mankell gir seg poesien i vold. Særlig er de første sidene tunge å trenge gjennom, her er det nok av svuls-

tige passasjer som virker mer velmente enn gjennomtenkte. Dessuten tjener det ikke til tekstens fordel å bryte den opp med dikt - fortellingene hadde stått vel så godt på egen hånd.