I kjølvannet av den «unge muslimske vekkelsen»

Hvorfor ikke invitere muslimske predikanter som står for mer liberale holdninger til Norge?

IKKE REPRESENTATIVE: De aller færreste norske moskeer og muslimer vil forsvare steining for utroskap eller homoseksuell praksis i dag, skriver Linge, om påstanden fra Qureshi om de representerer flertallet av norske muslimer. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
IKKE REPRESENTATIVE: De aller færreste norske moskeer og muslimer vil forsvare steining for utroskap eller homoseksuell praksis i dag, skriver Linge, om påstanden fra Qureshi om de representerer flertallet av norske muslimer. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpixVis mer
Debattinnlegg

I en kronikk i Dagbladet 28. september hevder Rune Berglund Steen og Shoaib Sultan fra Antirasistisk Senter at «Islam Net sprer hat». I en påfølgende artikkel i samme avis 2. oktober svarer Islam Nets leder, Fahad Qureshi med å anklage Antirasistisk Senter for å spre rasisme. Denne kronikken tar for seg bakgrunnen for Islam Net og den religiøse ideologien bevegelsen er forankret i, nemlig den puritanske salafismen.

Islam Net er en sunnimuslimsk ungdomsorganisasjon som ble etablert av en gruppe unge studenter på den daværende Høgskolen i Oslo (HiO) i 2008. Islam Nets medlemsmasse består hovedsakelig av såkalte andregenerasjons innvandrere og er i motsetning til norske moskeer, svært multietnisk sammensatt. Samtidig er en stor del av organisasjonens sympatisører norsksomaliere og en stor andel er unge kvinner. Islam Net har vokst raskt, og er som Fahad Qureshi selv påpeker «Norges største muslimske frivillige forening med over 2000 betalende medlemmer». De «20 000 medlemmene på Facebook» som Qureshi henviser til derimot, er på ingen måte et representativt tall for Islam Nets oppslutning blant unge norske muslimer. Det er også grunn til å understreke at det blant Islam Nets medlemmer trolig bare er et mindretall, særlig i kretsen rundt Fahad Qureshi, som kan karakteriseres som overbeviste salafister.

Den såkalte «unge muslimske vekkelsen» kan karakteriseres som en bred og konservativ muslimsk «oppvåkning» blant unge norske muslimer som begynte allerede på 1990-tallet og som skjøt fart i det islam-kritiske offentlige ordskiftet i kjølvannet av al-Qaidas terrorangrep på USA 11. september 2001, og den påfølgende «krigen mot terror». Gjennom sin strenge islam-fortolkning og sitt sterke misjonskall, kanaliserte Islam Net på mange måter denne konservative muslimske dreiningen. Demonstrasjonen mot Muhammedkarikaturene på Universitetsplassen i 2010 kan imidlertid forstås som et av flere vendepunkt. «Vekkelsen» mistet gradvis sin samlende kraft og framstår i dag som mer fragmentert enn tidligere. I grove trekk har den gått i følgende retninger: en shi'a forankret retning bl.a. representert gjennom Den muslimske ungdomsorganisasjonen i Norge, en mystisistisk og spirituelt orientert sufi retning bl.a. representert av Minhaj-Ul-Qur'an Ungdom; og til slutt, en mer «bokstavtro» salafistisk retning som er splittet mellom «misjonærene» i Islam Net og «voldsromantikerne» i Profetens Ummah. I ulike sosiale medier har retorikken mellom disse grupperingene tidvis framstått som hatefull.

Ifølge Store norske leksikon kan salafismen forklares som en bevegelse som «legger avgjørende vekt på å vende tilbake til en bokstavelig tolkning av islamske grunntekster». I sin kronikk hevder Fahad Qureshi at Islam Net representerer «islam slik den store massen av muslimer tror på» og at «muslimene fra de forskjellige moskeene deler» organisasjonens «syn på islam». Samtidig som Islam Net deler et sunnimuslimsk fundament med majoriteten av norske muslimer, framstår Islam Nets salafistiske orientering snarere som et brudd med det etablerte «norske muslimske landskapet». Med unntak av den nye Tawfiiq-moskeen som Islam Net samarbeider med og som nylig har invitert Abu Usamah at-Thahabi til Norge, er de store arabiske og pakistanske moskeene i Oslo sentrum i korte trekk orientert mot mer sufistiske, kompromiss- og pragmatisk orienterte fortolkninger av islam. Moskeenes talsmenn er også klare på at islams grunntekster ikke må tolkes bokstavelig, men ut ifra tid og sted. Samtidig som det kan argumenteres for at Koranen foreskriver steining for både utroskap og homofili, vil derfor de aller færreste norske moskeer og muslimer for eksempel forsvare steining for utroskap eller homoseksuell praksis i dag.

På tross av at Islam Nets ultrakonservative orientering, er organisasjonen i en global sammenheng, et relativt moderat uttrykk for salafisme. Som undertegnede argumenterte for på NRK ytring 23. mars, inngår Islam Net i et globalt misjonsnettverk med røtter i Peace TV, en indisk satellittkanal ledet av den muslimske teleevangelisten Zakir Naik. Da'wa eller «misjon» betraktes av Islam Nets ledelse som en individuell og kollektiv plikt, både for medlemmene og for organisasjonen som helhet. Samtidig som Islam Net henviser til ultrapuritanske skriftlærde i Saudi-Arabia som for eksempel den avdøde stormuftien Ibn Baz i sine vedtekter, fremmer organisasjonen i praksis et mer liberalt syn på islam enn sine saudiarabiske mentorer. I motsetning til Ibn Baz som i løpet av sitt virke formante muslimer til å hate ikke-muslimer, advarer for eksempel Abdur Raheem Greeen, en av Islam Nets viktigste predikanter, mot å nære et slikt hat. På Islam Nets «fredskonferanse» i 2012 oppfordret han snarere tilhørerne i salen til å ha «ikke-muslimske venner».

Det er imidlertid problematisk at nesten samtlige av Islam Nets predikanter har framstått som langt mer radikale i andre sammenhenger. Når britiske Channel 4 har presentert opptak av Abu Usamah at-Thahabi som kaller «homofile perverse, skitne hunder som burde drepes», framstår det som lite troverdig når Qureshi hevder at han er «tatt ut av kontekst og endret på for å sverte islam». Hvis Islam Net ikke ønsker å bli karakterisert som radikal eller ekstrem, burde man vel kunne invitere muslimske predikanter til Norge som står for mer liberale holdninger. Å henvise til at Abu Usamah ble invitert av en av «Norges aller største moskeer» og at Islam Net bare har et «lite kurs» med predikanten framstår også som en bortforklaring.

Fahad Qureshis tilsvar til Antirasistisk senters kronikk må forstås i lys av den generasjonskonflikten som har preget det norske muslimske landskapet de siste åra. For de mer veletablerte moskeenes del, med Islamsk Råd Norge (IRN) i spissen, har elementer av den «unge muslimske vekkelsen» framstått som en utfordring for den tilliten som gradvis er bygget opp mellom norske muslimer og myndighetene. Unge, nye og konservative aktører som Islam Net betrakter på sin side denne prosessen som et uttrykk for moskeenes og rådets unnfallenhet overfor den ikke-muslimske majoriteten. I Klassekampen 22.02.2012 uttalte Senaid Kobilica, avtroppende leder av Islamsk Råd Norge at «Muslimske ledere har sviktet når det kommer til å jobbe med grasrota» og særlig med aktører som «Islam Net» og «Profetens Umma». Sett i lys av den polariseringen som i dag preger det norske muslimske «landskapet», burde denne erkjennelsen stå sentralt for både muslimske talspersoner og norske myndigheter framover.

Marius Linge har skrevet masteroppgave om Islam Net og salafisme i Norge og har sammen med Sindre Bangstad nylig publisert artikkelen «Islam Net - puritansk salafisme i Norge» i Kirke og Kultur 118 (4). I Samtidens Novemberutgave har Linge skrevet artikkelen «Den konsevative muslimske vekkelsen».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.