BOK: Det ble stor ståhei da Helen Oyeyemi debuterte bare atten år gammel med romanen «Ikaros-jenta». Manuset var skrevet på skolebenken, så å si, og hanket inn et millionforskudd fra det engelske forlaget Bloomsbury. Dermed var forhåndshypen et faktum, og boka var god, om enn ikke så eksepsjonell som oppstandelsen skulle tilsi.

Roman nummer to fra det britisk-nigerianske talentet er særere, mer forvirrende. Den er også sterkere. Utholder leseren en viss desorientering – ikke ulik hovedpersonens egen forvirring – er belønningen en ektefølt og helt original fortelling.

Uten fotfeste

Romanens Maja kom til London med afrokubanske foreldre da hun var syv. Nå er hun i tjueåra og venter sitt første barn, en sønn hun på mystisk vis har ventet på hele livet. Den nye livssituasjonen gjør de kompliserte barndomsminnene fra Cuba avgjørende for Maja. Hysterikeren i henne får stadig bedre armslag, og det kjente livet i London – med sangkarrieren, legekjæresten og den allestedsnærværende og gude-dyrkende moren, blir med ett problematisk å forholde seg til. Bare lillebroren Tomás synes å nå inn til henne.