I korte trekk

«Den essensielle 90-tallsartisten» er det blitt sagt om Beck Hansen (født 8. juli 1970 i Los Angeles). Hans unike blanding av forskjellige stilarter som hip hop, punk, funk country, blues og folk har dannet en helt ny skole innen moderne rockmusikk, og han har allerede rukket å influere en ny generasjon musikere.

Gjennombruddet kom i 1993 med MTV-hiten «Loser», som traff grønsj/slacker-generasjonen rett i hjertet. Debutalbumet «Mellow Gold» bekreftet inntrykket ytterligere, og figurerte høyt på listene over årets plater i 1994. På «Odelay» videreførte Beck ideene og sitt nyskapende sound fra «Mellow Gold» med stort hell på låter som «Devil's Haircut» og «Where It's At». Begge ble store hits.

Mens «Mellow Gold» og «Odelay» er gitt ut på det store plateselskapet Geffen, har Beck også fått lov til å pusle med litt særere musikk på små, uavhengige selskap. «Stereopathetic Soul Manure» og «One Foot In The Grave» er langt mer varierte i uttrykket enn både «Mellow Gold» og suksessoppfølgeren «Odelay», med et spenn fra countryballader med steelgitar og Bob Dylan-aktige viser til hardcore punk og beinhard industriell techno.

«Mutations» var også ment å være et lite sidesprang, men Geffen insisterte på å gi den ut selv. Innspilt mer eller mindre live i studio med Radiohead-produsent Nigel Godrich bak spakene, er dette en iørefallende og lett tilgjengelig plate uten for mye teknologiske finurligheter, der Beck nok en gang bekrefter sitt enorme potensiale.

Om Beck er mest populær blant de unge, nyter han også stor respekt blant den eldre garde: Både Johnny Cash og Tom Petty har gjort coverversjoner av sangene hans.