I krig og kjærlighet

Et storslått drama som bringer liv til myten om Djengis Khan.

FILM:

«Dsching… Dsching… Dschinghis Khan. He - Reiter. Ho - Leute. He - Reiter. Immer weiter».

Hvis du har samlet Mongolriket, det største imperiet i verdenshistorien, fortjener du å bli husket av nye generasjoner for mer enn en tysk Grand Prix-låt fra 1979. Sergei Bodrovs «Mongol - den ukjente historien om Djengis Khan» er både storslått, melodramatisk og blodig, og antakelig mer i herskerens ånd og slik han ønsket at verden skulle huske ham.

Tyr til vold

Filmen åpner i rottas år 1192, og vi møter en furet og fengslet Temüdsjin. Filmen finner med andre ord sted før Temüdsjin ble Djengis Khan, og mye av handlingen utspiller seg i hans barneår, da han finner sin store kjærlighet, da faren hans blir forgiftet og da han blir gjort til slave av farens tidligere nestkommanderende. Herfra utføres det så mye urett mot Temüdsjin at når han endelig tyr til vold, så har han opparbeidet seg både vår empati og forståelse. Kjør på og hogg dem ned, Djengis, de får skylde seg selv.

Hvorvidt hans vonde oppvekst kan forsvare hans videre handlinger i livet, kan selvfølgelig diskuteres.

Kjærlighetsdrama

Samtidig er dette mer enn en film om militære korstog. Ja, for å være filmen om Djengis Khan, en av historiens verste despoter og massemordere, er «Mongol» overraskende lite blodig.

Av filmens to timer er det bare de siste tjue minuttene som kan kategoriseres som «på slagmarken», men også dette er behandlet på en sindig måte. Slik sett har «Mongol - den ukjente historien om Djengis Khan» mer til felles med filmer som «Flygende Dolker» (2004), enn «Braveheart»(1995), selv om «Mongol» også slekter til sistnevnte.

Fryktløs

Handlingen foregår på de mongolske steppene, og rammefortellingen er et klassisk kjærlighetsdrama, der vår helt blir frarøvet sin kjære, og gjør alt i sin makt for å få henne tilbake.

Noe annet ville gjort livet meningsløst, siden de er skjebnebestemt for hverandre. Vi snakker hevn, svik og romantikk malt utover med bred pensel.

Filmen er vakkert fotografert, og naturlandskapet er både dramatisk, voldsomt og fortryllende. Akkurat som historien som fortelles.

Tadanobu Asano er som skapt for rollen som Djengis, og skaper, til tross for lite dialog, en stolt, fryktløs og intens skikkelse. Slik sett kunne både han og stemningen i filmen vært hentet fra en Akira Kurosawa film fra 50 og 60-tallet, den gang man tok seg tid til å bygge både historie og sammensatte karakterer før det endelige oppgjøret.