ENIGE TIL SLUTT: Tyrkias president Erdogan og Russlands president Putin etter avtalen om Syria i Sotsij mandag. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
ENIGE TIL SLUTT: Tyrkias president Erdogan og Russlands president Putin etter avtalen om Syria i Sotsij mandag. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Tyrkia og Russland

I krig og kjærlighet

Vi vet at det er krig. Nå aner vi også noe som kan likne kjærlighet. Det er derfor Putin og Erdogan kan snu opp ned på alle sannheter i Syria, skriver Morten Strand.

Kommentar

I løpet av bare ei uke har den russiske presidenten Vladimir Putin snudd 180 grader. I Teheran for ei uke siden gjorde han det klart at et angrep på Idlib-provinsen i Syria - der opposisjonen til diktator Bashar al-Assad fortsatt holder stand - var helt nødvendig. Da sto han sammen med både den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, og den iranske presidenten Hassan Rouhani.

Men I Sotsji mandag var bare Erdogan til stede, og pipa hadde fått en annen lyd. Tyrkia og Russland skal sammen overvåke en demilitarisert sone i Idlib som skal være fra 1, 5 km. til to mil bred. Herfra skal tunge våpen være trukket tilbake fra 10. oktober. «Radikale» opprørere skal være trukket tilbake fra den samme demilitariserte sonen innen 15. oktober.

Avtalen er som sendt fra himmelen for de tre millioner menneskene i Idlib. Halvparten av dem er flyktninger, og FN har sagt at de tror at et massivt angrep på provinsen, slik Assad-regjeringen, Russland og Iran hadde planlagt, ville bli den hittil verste enkeltkatastrofen i den syriske borgerkrigen. Opp mot en million nye flyktninger var ventet mot den tyrkiske grensa i nord, dersom angrepet ikke var blitt avblåst mandag. Og med en million ferske syriske flyktninger i Tyrkia, i tillegg til de tre og en halv millionene som er der fra før av, hva ville det gjort med strømmen av flyktninger mot Europa? Ville muren Erdogan har satt opp holdt? Avtalen mellom Erdogan og Putin er på alle måter en stor seier for diplomatiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er Tyrkias president Erdogan som pekes ut som «vinneren» i dragkampen med Putin. Putin må da beskrives som «tilretteleggeren». Men til hvilken pris legger Putin til rette for en avtale som FN og store deler av verden jubler for? For når skjedde det sist at Putin snudde 180 grader? Det som skjedde i Sotsjij på mandag er så ukarakteristisk for den russiske presidenten at det er all grunn til å lete etter motiver. Hva får Putin tilbake for kompromisset med Erdogan?

Russland og Tyrkia har hele tida hatt motstridende interesser i Syria. Erdogan har villet fjerne Assad, mens for Putin er alt snakk om regimeskifte det samme som å legge til rette for sataniske krefter. Fortsatt støtter Tyrkia opprørsgrupper som opererer i Idlib, som er provinsen som blant annet opprørssoldater har blitt fraktet til, etter å ha gitt opp kampen andre steder i Syria, mot løfte om å bli kjørt til sikkerhet i Idlib-provinsen. Og fortsatt er Putins ambisjon å knuse de samme gruppene.

Mens Erdogan framstår som «vinneren» etter mandagens avtale, og Putin som «tilretteleggeren», så er det åpenbart at det er Erdogans oppgave å levere resultatene. Og resultatene Putin forlanger er avvæpning av opprørsgrupper som for eksempel al-Nusra fronten, som er en del av paraplyorganisasjonen Tahrir al-Sham, som i realiteten har makta og er «myndighet» i Idlib-provinsen og i Idlib by. Al-Nusra fronten var for bare to år siden terrororganisasjonen al-Qaidas allierte i Syria, og er definert som en terrororganisasjon av både FN og Russland.

Sluttspillet om Syria er ikke over med avtalen mellom Erdogan og Putin. Det syriske regjeringsorganet al-Wattan hyllet i går avtalen. Men avisa skrev også at syriske statlige organisasjoner skulle tilbake til Idlib i løpet av året, etter at opprørere etter den nye avtalen skulle ha flyttet bort fra sivile områder. Og avisa siterte diplomatiske kilder i Moskva som skal ha sagt at de som ikke legger ned våpnene frivillig, vil bli oppfattet som fiender, og bekjempet, også av den tyrkiske regjeringen.

Det ser ut som om Putin holder riset bak speilet hvis ikke Erdogan og Tyrkia leverer på det som er Moskvas nye posisjon og strategi. Putin vil ha en tilbakeføring av myndighet til regjeringen i Bagdad, uten bruk av massiv vold. Men den syriske opposisjonen er selvsagt ikke der.

- Dette området (Idlib) vil være kontrollert av Den frie syriske hær, og vil tvinge regimet og dets tilhengere til å starte en virkelig politisk prosess som fører til en virkelig maktoverføring, og slutten på Assads tid, sier Mustafa Sejari, i Den frie syriske hær.

Der står vi, med partene milevidt fra hverandre, men der dagens hovedaktører i det syriske dramaet - Erdogan og Putin - ser ut til å ha lagt pengene sine i den samme potten. Det gir et håp fom å unngå et siste blodbad i Syria. Et håp som for bare ei uke siden knapt fantes.