SLO TILBAKE: Folket viser støtte til presidenten etter nattas kuppforsøk. Men Recep Tayyip Erdogan slåss fortsatt mange kriger. Foto: Chris McGrath / Getty Images / AFP
/ NTB Scanpix
SLO TILBAKE: Folket viser støtte til presidenten etter nattas kuppforsøk. Men Recep Tayyip Erdogan slåss fortsatt mange kriger. Foto: Chris McGrath / Getty Images / AFP / NTB ScanpixVis mer

I krigen mot alt og alle

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan lover en fryktelig hevn over dem som står bak. Det er grunn til å ta ham på alvor. 

Kommentar

Erdogan har gått i krigen mot alt og alle. Konfliktene står i kø etter at han gjorde seg til president for to år siden. Erdogan har tatt til seg stadig mer diktatoriske fullmakter etter at han i 2014 ble valgt til president, og så endrer lovene slik at makta blir flyttet fra statsministerembetet til presidentembetet. Det er en president som har konflikt som strategi og overlevelsesmetode som har slått tilbake mot kuppmakerne.

Den tyrkiske presidenten valgte side mot president Bashar al-Assad i nabolandet Syria under den arabiske våren i 2011, og støttet opposisjonen mot Assad både politisk og militært. Men krigen i Syria fikk store konsekvenser for Tyrkia, større enn Erdogan trolig kunne forestille seg. Støtten til oppisisjonen i den syriske borgerkrigen, og press fra den store allierte USA, gjorde at Erdogan i september 2014 åpnet sine flybaser for amerikanske jagerfly, som brukte basene til sine angrep mot Den islamske staten, IS.

Alliansen med USA førte til en rekke terrorangrep i Tyrkia som IS sto bak. Det har vært blodige terrorangrep over hele landet, men mest i Tyrkias største by Istanbul, der terroroster fra IS har tatt på seg ansvaret for blant annet angrepet ved den store turistattraksjonen Hagia Sofia, i januar i år. Der ble mer enn ti mennesker drepet, de fleste utenlandske turister. IS sto også bak angrepet på flyplassen Atatyrk 28. juni, der mer enn 40 mennesker ble drept. Sikkerhetssituasjonen har blitt dramatisk forverret i Tyrkia, og har hatt store konsekvenser for turismen, som er en stor næring, som står for 12 prosent av verdiskapingen i landet. IS ble Erdogans første front.

Men krigen i Syria fikk også andre konsekvenser. Kurderne i Irak hadde allerede for ti år siden skaffet seg sitt selvstyrte område på grunn av kaoset som den amerikanske invasjonen i 2003 skapte. Borgerkrigen i Syria fra 2011 gjorde at også kurderne der reiste seg, og snart hadde de også kontroll over sine områder, som er knyttet til det selvstyrte kurdiske området i Irak. Men det er i Tyrkia de fleste kurderne bor. Der utgjør de rundt 20 prosent av befolkningen, og er en betydelig opposisjonell kraft, som blant annet hindret Erdogan rent flertall i parlamentsvalget i fjor sommer. Utsiktene til å få en kurdisk stat sør for seg gjorde at Erdogan i fjor høst startet et blodig felttog mot kurderne både i Syria og i Tyrkia selv. Kurderne ble Erdogans andre front.

Krigen i Syria førte også til Erdogans tredje front. I september i fjor kastet Russland og president Vladimir Putin seg også inn i den syriske krigen på president Assads side. Erdogan og Putin, som hadde stått fram som en slags sjelefrender - med liknende diktatoriske ambisjoner og metoder - sloss nå på hver sin side i den samme krigen. Det toppet seg da Tyrkia skjøt ned et russisk kampfly, som de hevdet var på tyrkisk territorium, etter det Tyrkia sa hadde vært en rekke grensekrenkelser. Nedskytingen førte til et russiske raseri, med frysing av handel, og stans av all russisk turisme til Tyrkia.

Erdogans forhold til de militære har alltid vært anstrengt. De militære er tradisjonelt sekularismens forsvarere, i statens grunnlegger Kemal Ataturks ånd. Men islamisten Erdogan har en annen visjon, som han deler med sine tilhengere, som ofte er konservative mennesker fra den tyrkiske landsbygda. Den urbane eliten, kurderne, og de militære vil ikke ha den islamiseringen av samfunnet som Erdogan og hans tilhengere vil ha. Erdogans fengsling av journalister og meningsmotstandere har også sterkt bidratt til en polarisering i samfunnet, som grovt sett har delt seg i to omtrent like store deler; de som er tilhengere av Erdogan, og de som er motstandere av Erdogan. De indre spenningene som er forsterkt bare det siste året, er Erdogans fjerde front.

De siste ukene - og særlig den siste uka - har det imidlertid kommet overraskende meldinger om at Erdogan tar ned konfliktnivået. I slutten av juni kom meldingen om at Erdogan ba Putin om unnskyldning for nedskytingen av det russiske flyet i fjor høst. Det var en unnskyldning som Putin hele tida hadde krevd, og det var en forutsetning fra russiske side for normaliseringen av forholdet til Tyrkia. Erdogan hadde en front mindre.

Så kom meldingene denne uka om at Tyrkias nye statsminister Binali Yıldırım ville normalisere forholdet til Syria, altså til president Bashar al-Assad. Den tyrkiske statsministeren fører ikke sin egen utenrikspolitikk, og vil virkelig Erdogan gå tilbake på sin Syria-politikk? Presset er stort. Tyrkia har mer enn to millioner syriske flyktninger, for økonomien er krigen ensidig negativ, og for sikkerheten, stabiliteten i samfunnet, og kriminaliteten er krigen en utfordring.

De fleste av Erdogans kriger har med krigen i Syria å gjøre. Men den tyrkiske presidenten er også en politiker som får næring av konflikter. Hvilke krefter som egentlig står bak nattas kuppforsøk, vet vi ennå ikke sikkert. Men at kuppmakerne grep en mulighet på grunn av alle Erdogans kriger er ganske klart. Det er også interessant at kuppforsøket kom idet Erdogan var i ferd med å gravlegge noen av sine kriger - og kanskje den største av dem alle - den mot Assad i Syria. Det kan tyde på at det har vært spenninger i den politiske og militære eliten som Erdogan har forsøkt å løse opp i da kuppforsøket kom.

DETTE ER BAKGRUNNEN: President Recep Tayyip Erdogan har hisset på seg flere under hans politiske karriere. CNNs Becky Anderson gir en kort oppsummering. Video: CNN / Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.