I levende live

Et av Norges mest levende liveband serverer to konsert- cd-er. En dobbel BigBang, takk.

CD: Vi hilser «Radio Radio Tv Sleep» velkommen. Dobbeltalbumet gir et godt bilde av hva sanger og gitarist Øystein Greni står for.

For den nostalgiske gitarrocken i trioformat er enormt krevende dersom den skal være levende. Selv om Greni stort sett fyller sine sjumilsstøvler, sitter de iblant litt slaskete på foten.

Lavmælt kraft

Albumet består av en akustisk og en elektrisk cd. Den beste og mest interessante - og som tydeligst viser bandets følsomhet og lavmælte kraft - er den akustiske. Hør Grenis uanstrengte muskler! Her er det sanger som folder seg ut, som pirrer og henfører. Grenis varme og følelsesladde stemme kommer til sin rett. Ikke minst gjør «Long Distance Man», med suveren sanghjelp av Taran Greni, ører overflødig - det er bare å lytte med hjertet.

Live-fornyelse

Her stråler bandets kjærlighet til Crosby Stills Nash & Young og klassisk elektroakustisk rock.

Live-plata er ikke resirkulert materiale. Her får vi kjente - og mindre kjære - låter i variert grad av fornyelse.

Flere av de 24 kuttene virker mer levende her enn på tidligere utgivelser - ikke så rart - for det er i møtet med publikum at låtene utvikler seg.

Retroband

Innvendingene mine er tydeligst på den elektriske cd-en. BigBang er og blir et retroband, tuftet på 70-tallet/Jimi Hendrix, Cream, Free, CSN&Y m.fl. Bandet kunne tort å utfordre originaliteten mer.

Å levendegjøre en så sentral del av rocken er mer krevende enn det BigBang til tider klarer. Det blir litt sånn som med blues, det er gøy på klubber iblant.

Hør gjerne dette, men gå ikke glipp av fjorårets «Frontside Rock'n'Roll», et killeralbum fra Greni & Co.