Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

I miraklenes tid

Jan Wieses Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede er nummer 10 på Dagblad-lista over Norges beste romaner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les et utdrag fra romanen!

Det er en annen tid og et annet sted, fjernt fra et norsk postmoderne publikum. Nærmere bestemt høymiddelalderens Italia, på et torg i en liten by ved Adriaterhavet. Der er det kvinnen i boktittelen lar klærne falle, som en kjærlighetserklæring til en mann.

Med denne scenen som et nav strekker fortellingen seg utover, og blir også en historie om et Madonna-maleri med en spesiell makt, om hovmot og begjær skildret i bibelaktige lignelser, og en forbrytelse i våre dagers Roma.

Og det var inn i denne verdenen norske lesere ble ført som i transe høsten 1990, da den pensjonerte forlagsdirektøren Jan Wieses debutroman seilte inn på bestselgerlistene. Siden den gang har boken blitt solgt i over 100 000 eksemplarer, og er utgitt i seksten land. Og det er påfallende hvor mange som, når de blir spurt hvilken bok de helst ville lest igjen, svarer nettopp «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede».

Umiddelbar klassiker

Seksten år senere husker daværende forlagssjef i Gyldendal Andreas Skartveit godt første gang han fikk boken i hendene.

- Jan hadde spurt om han kunne komme til meg hvis han noen gang skulle skrive en roman. Da han dukket opp på kontoret mitt i 1989 med en stor plastpose, visste jeg straks hva det dreide seg om. På kvelden samme dag satte jeg meg ned for å lese manuset. Da jeg var ferdig var jeg helt skjelven. Det var en voldsom opplevelse. Med en gang snudde jeg arkbunken og begynte å lese gjennom på nytt. Og jeg skjønte at her hadde vi noe stort. Det er noe av det morsomste jeg har vært med på som forlegger.

Han har sine oppfatninger om hvorfor «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» ble en umiddelbar klassiker.

- Egentlig lar den seg ikke beskrive. Men det er jo en annen verden, der det mystiske og det fantastiske står i sentrum. Og så har den så mange lag. Du sitter igjen full av tanker og tråder, og har bare lyst til å lese den igjen. Forfatteren tar deg i nesen og drar deg rundt, herser med deg. Det er det ikke mange som klarer.

Miraklenes bok

I en roman full av mysterier er også strukturen kompleks. Det er en middelaldrende bibliotekar i Roma, fengslet for en forbrytelse leseren ennå ikke kjenner, som med utgangspunkt i et vidunderlig maleri og en fryktelig ulykke leser seg tilbake i historien og oppdager fortellingen om bildets tilblivelse. Etterforskningen tar ham til middelalderen, der en ung kunstmaler og hans vakre modell kommer til en småby for å male en ny altertavle til kirken. Snart skaper det fremmede paret uro i det lille samfunnet. Sentralt står også byens historieforteller, en beskjeden observatør som gjennom sine fortellinger på torget forsøker å endre kunstmalerens syn på seg selv og kvinnen han elsker.

Men også fortelleren har en fortid, og snart begynner kunstneren å sette spørsmålstegn ved hva som er oppdiktet i fortellingene og hva som en gang har skjedd. I det hele tatt står historiene sentralt i «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede», der de forskjellige fortellerne og deres motiver forblir gåtefulle og de mange allegoriene og lignelsene har et tvetydig skjær. Mirakler inntreffer stadig og selvfølgelig og styrer personenes liv, men med en symbolsk og eksistensiell kraft snarere enn en religiøs dimensjon. På samme måte som de voldsomme kreftene som tar tak i menn og kvinner, begjær, hovmot og sjalusi, blir undrene en del av en eksistensialistisk diskusjon: Hva skal vi la styre livene våre?

- Mitt første møte med mirakler skjedde en sommer da jeg var liten, da jeg ferierte ved Mesnavann, forteller Jan Wiese selv.

- På do lå det flere årganger av det katolske tidsskriftet St. Olav, og den sommeren foregikk det en diskusjon om mirakler, der blant annet Sigrid Undset deltok. Historiene om de religiøse undrene grep meg veldig, men hovedsaklig som et eksistensialistisk perspektiv. Det er en annen måte å se livet på.

Det er også på grunn av miraklene fortellingen ble flyttet så fjernt fra forfatterens egen hverdag.

- Jeg valgte senmiddelalderen rett og slett fordi det var da menneskene trodde på disse undrene, sier han.

Kvinner i bakgrunnen

- Tittelen er inspirert av en ung kvinne jeg en gang så i Marrakech. Hun var helt tildekket, jeg så bare øynene hennes, men det var mye ved henne. Med en gang hun hadde gått forbi meg, visste jeg at jeg skulle skrive en novelle om en kvinne som kledde seg naken på et torg. Derfra beveget fortellingen seg i alle retninger.

Kvinnene i «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» forblir i bakgrunnen, betraktet av de mannlige hovedpersonene og gjenstander for deres begjær og misunnelse. De viker unna og lar seg ikke fange av kategorier, til tross for ektemenn og elskeres fortvilelse og samfunnets gjentatte forsøk på å skille og dømme. Det er betegnende at flere av de kvinnelige personene billedlig og bokstavelig knyttes til både jomfru Maria og prostitusjon. Men hore/madonna-kontrasten brukes ikke som en merkelapp, men snarere som et bevis på begge båsenes utilstrekkelighet i møtet med et annet menneske, på hvordan spørsmålet om renhet og skyld transcenderer de umiddelbare stereotypiene. Det gjelder både middelaldersamfunnets mistro mot kunstmalerens modell, og den nåtidige bibliotekarens forhold til sin egen vakre kone, hvis kjærlighet han knapt forstår at han har vunnet.

- Sammenhengen mellom bibliotekarens liv og tiden han leser om er et av romanens mange gåter. Den har en besnærende kinesisk eske-struktur, og er mysteriedrevet uten å være en krim, sier Irene Engelstad, som var redaktør for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal da boka utkom.

- Nettopp denne kompleksiteten gjorde at jeg ikke var forberedt på den voldsomme suksessen, selv om jeg selv var veldig betatt av boken. Jeg trodde kanskje den ville være for vanskelig. Men selv utenlandske agenter, som ofte vil ha yngre forfattere og forfatterskap de kan følge og ikke kunne forventes å være interessert i en 62 år gammel debutant, kastet seg over den. Og den har fortsatt å selge i alle disse årene.

Unge mennesker

- Man kan jo alltids dagdrømme, men jeg var ikke forberedt på noe slik, forklarer Wiese selv om den voldsomme suksessen.

En dag opplevde han å få en blomsterbukett fra en norsklærer fra Fagerborg videregående skole, samt en klasseliste der hver av elevene hennes hadde beskrevet hvorfor de hadde satt slik pris på boken. Læreren skriver at hun aldri har opplevd at elevene hennes hadde blitt så fengslet av en bok. Blomstene er forlengst visnet, men listen ligger fremdeles i skuffen hos Jan Wiese. Det er kanskje den tilbakemeldingen han har satt størst pris på.

- Det virker som om «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» appellerer spesielt til unge mennesker, sier Wiese.

- Jeg har spurt meg selv om hvorfor. Det kan hende det er fordi jeg aldri moraliserer. Jeg beskriver eksistensen, men hever aldri en eneste pekefinger. Men selv om den taler til de unge, er det veldig tydelig en bok skrevet på tampen av livet. Jeg kunne ikke formulert dette tidligere.

EVENTYRLIG: Jan Wieses roman har blitt kjøpt av over 100 000 norske lesere, og er utgitt i 16 land.