MANDAL-MORGEN: Rusletur i Mandal der artikkelforfatteren kanskje befant seg for 150 år siden, blakk, blid og uten bibel. Foto: Tom Stalsberg
MANDAL-MORGEN: Rusletur i Mandal der artikkelforfatteren kanskje befant seg for 150 år siden, blakk, blid og uten bibel. Foto: Tom StalsbergVis mer

I mitt forrige liv var jeg kanskje sjømann bosatt i Mandal på et kvistværelse uten bibel

En liten sjøørettblues fra Sjøbodens arkiver.

Meninger

MANDAL (Dagbladet):

I mitt forrige liv var jeg garantert en sjømann som seilte på minst 7 hav og kanskje 9 barer. Jeg dro ut som 15 åring og kom hjem som en eldre mann. Blakk selvsagt, men rik på opplevelser og med dårlige utsikter. Jeg tok en bayer for mye, men fant ut at jeg måtte bli fisker og det gikk greit. Hardt arbeid og bosatt på et kvistloft i Mandal helt uten trua på Herren. Tøffe tak med bibelpushere overalt.

Mandal er den sørligste byen, og en av de fineste. Vel, det skjer sikkert mye her som ikke tåler dagens grelle lys, men hvor gjør det ikke det? Vi bor godt på byens eneste hotell som heter Kjøbmandsgaarden med 13 rom. Ei perle. Og, det å spasere bortover kaia – mot gjestehavna – gir saltvannsvind i sjelen og nei, vi stikker ikke innom den brune og fine puben Sjøboden, fordi vi må videre. Men, vi skulle ha vært her ei uke nå ettersom sjøørreten kommer glidende inn og det meldes om store forekomster ved Sjøsanden Feriesenter. Mandal er nemlig i besittelse av en mer enn godkjent elv som er lakseførende. Om en snau måned starter denne galskapen igjen forresten, laksefolket skal stå i vadere og forsøke å lure opp blankpolert postkort fra Atlanterhavet. Villaksen er truet, men hva gjør oppdrettspolitikerne på Tinget? Teller penger. Ja, ja. Vi som bedriver laks er da også en gjeng med gamle, tjukke mannfolk som burde holde kjeft, men nei.

Kom på banen dresskledde menn og kvinner av folkevalgte tungetalere. Mandal der vi sto ute på brusteinen og tok en kaffe da en far og hans datter kom syklende i den første stripa av morgensol. Datteren på rundt 6 år virret styret inn i farens eiker, ramlet av. Holdt gråten inn. Fikk rettet på hjelmen og vi vinket til hverandre. Takk for nå, Mandalskamerater.

PS: En kollega sendte oss et utklipp fra en Namsos-avis, 1929. De kunne skrive nyhetsmeldinger før i tida også: «Stor taterballade ved Namsos lørdag. Når man drikker karsk kl. 6 om morgenen, arrangerer veddeløp mellom hest og sykkel ved middagstider, så havner man i fengsel om kvelden».