I morgen starter framtida

I morgen blir det klart hvem som får konsesjon til å bygge det nye mobilnettet, UMTS. Fire selskap skal til sammen investere mellom 10 og 20 milliarder kroner. Vi forteller deg hvordan dette vil forme hverdagen vår.

UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) eller 3G (tredje generasjons mobiltelefoni) som det også kalles, betyr i realiteten at Internett blir flyttet ut på mobiltelefonene våre. Det høres i utgangspunktet nokså underlig ut. Er det praktisk med nettaviser, hjemmesider og e-post på en knøttliten skjerm, med et tastatur som bare tenåringer får til å funke med sine tekstmeldinger? Selvsagt forutsetter UMTS en ny generasjon mobiltelefoner, med fargeskjerm og bedre tastatur. Prototypene er allerede vist, og de ser absolutt lovende ut.

UTBREDELSEN AV UMTS forutsetter enda en faktor: Et virkelig trådløst samfunn der kabler går fra bygning til bygning, mens informasjonen kablene formidler blir flyttet ut der hvor folk befinner seg i øyeblikket. Inn kommer en teknologi med det merkelige navnet Blåtann (Bluetooth). Her snakker vi om et trådløst nett begrenset til korte avstander. Er du innenfor forholdsvis kort radius fra en PC eller annen elektronisk mottaksenhet (og det skal det godt gjøres å ikke være i dag), vil du kunne få kontakt med nettet. Vi snakker om små enheter som kan ligge i lomma, i likhet med mobiltelefoner, men som vil kunne «beame» (stråle) bildene opp på vegger og lerreter i konferansesaler, eller rett og slett på soveromsveggen som erstatning for boka på senga. Med kombinasjonen av UMTS og Blåtann vil argumentet mot nettaviser som lektyre på bussen og toalettet, forsvinne. Det vil bli enklere å lese tekst og bilder via din bærbare lommeterminal enn å gå ut og kjøpe seg informasjon på papir.

BETALINGEN - for mediene skal jo overleve - vil også bli enklere enn i kiosken. Småbeløpene vil rett og slett bli satt på telefonregninga, akkurat som tekstmeldingene à 1 krone per stykk blir i dag. Den gode, gamle telefonregninga vil etter alt å dømme bli det internettbransjen har drømt om i en internettevighet: micropayment, eller overføring av småbeløp. Bankene greide det aldri, men telefonselskapene har greid det gjennom minst ett århundre med utvikling av faktureringssystemer for nettopp slike små transaksjoner. Mange mener at 3G er en større revolusjon enn Internett. Internett betinger en del faktorer som er til effektivt hinder for dets utbredelse: Du skal for det første kjøpe deg eller disponere en PC til ti tusen blanke kroner eller mer. Du skal ha en internettforbindelse, som selv om den kan være gratis i hvert fall koster deg tellerskritt. Eller bredbånd, som kommer på flere tusenlapper i året. I den nye mobiløkonomien beregnes prisen etter hvor mye data du overfører. Det blir sikkert ikke billig, men markedet har merkelig nok lettere for å akseptere mobilselskapenes finurlige prisskalaer enn fasttelefonens greie fakturaer. Kanskje fordi gleden ved bruken er større?

FOR Å HA GLEDE av dagens stasjonære Internett skal du være ganske erfaren med data, noe for eksempel den eldre delen av befolkningen ikke er. Og sist, men ikke minst: Du skal være i nærheten av en komplisert maskin som ofte krangler, og som tilsynelatende lever sitt eget liv før du kommer deg så langt som til Internett. Mens bare om lag halvparten av oss har tilgang til stasjonært Internett, har mobiltelefonen snart bortimot 100 prosents utbredelse blant folk flest, unge som eldre. Steget videre til mobilt Internett er svært kort. Ifølge optimistiske analytikere vil vi få et Internett som er betydelig enklere å bruke, som raskere gir oss det innholdet og de tjenestene vi vil ha, og som blir så universelt at det blir like mye en del av vår hverdag som avisa, mobiltelefonen og lommeboka er i dag. Såkalt soning vil gi oss skreddersydde, lokale tjenester. Er du i Bergen, får du siste nytt om Brann, regnværet og neste tog til Oslo.

BRANSJEN REGNER MED at UMTS vil bety at dagens betalingskort blir erstattet av mobile terminaler. I stedet for å rote etter penger i lomma eller dra fram et kort og slå inn en firesifret kode i kassa, vil det bli nok å ha på seg mobiltelefonen. Telefonen - eller rettere sagt terminalen din - vil kommunisere med terminalen i kassa, og pengene vil bli trukket fra din konto. Stjeler noen terminalen din, vil de ikke kunne bruke den verken til å betale, ringe eller surfe på Internett med. Sikkerhetssystemene bør bli betydelig bedre enn med både dagens betalingskort og mobiltelefoner.

DETTE HØRES NYTTIG og kjedelig ut. Og faktisk er det slik at mobilbransjen ikke venter det store volumet på bank og nødtørftige opplysninger som togtider og nyhetsoverskrifter. Det store markedet vil underholdningsindustrien få. I Japan, som har hatt det UMTS-liknende mobilnettet I-Mode en god stund, er hele 64 prosent av bruken relatert til underholdning av ymse slag: spill, musikk, video og ikke minst sex. I Japan finnes det litt over 1000 «offisielle» steder for mobilt Internett, mens det finnes 21000 «uoffisielle». En stor del av dette er klassifisert som «adult», det vil si porno. Som med video, teletorg og Internett er griseguttene igjen først ute med å utnytte ny teknologi kommersielt.

MOBIL REVOLUSJON: Slik tenker den finske mobilprodusenten Nokia at framtida ser ut. Med en slik mobiltelefon - eller rettere sagt mobilterminal - kan du gjøre alt du i dag kan gjøre med en PC med internett - hvor som helst og når som helst. Prislapp: et sted mellom 10 og 20 milliarder kroner som skal tas fra våre lommebøker.