I muslimske land er det vanlig ikke å stille spørsmål. Å stille spørsmål ved deler av religionen blir ansett å være en eksklusiv, men ikke spesielt privilegert, oppgave for ikke-muslimer. Det argumenteres med at islam skiller seg fra andre verdensreligioner ved at det er mindre rom for individet selv å søke, tvile og spørre. Mange muslimer godtar også at det er oppgaven til få religiøse forbilder, muslimske lærde, som skal bane vei som samfunnets moralske voktere og fortelle hva som er rett og galt.