FREMMEDKRIGER: Den norske fremmedkrigeren Karl Håkon som vi møtte i gårsdagens NRK-program Brennpunkt, er en lovbryter. Men det bryr åpenbart ikke norske myndigheter seg om. Foto: Anders Sømme Hammer
FREMMEDKRIGER: Den norske fremmedkrigeren Karl Håkon som vi møtte i gårsdagens NRK-program Brennpunkt, er en lovbryter. Men det bryr åpenbart ikke norske myndigheter seg om. Foto: Anders Sømme HammerVis mer

Hovedkommentar: nordmenn i kamp mot IS

I Nord-Irak kan norske lovbrytere gå fri


Norske myndigheter er på tynn is når de skal rettferdiggjøre innsatsen mot IS.

Kommentar

I HØST ble en ny lovhjemmel om fremmedkrigere vedtatt i statsråd. I straffelovens § 145, «Deltakelse i militære konflikter i utlandet», heter det nå:

«Den som på rettstridig måte deltar i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet, straffes med inntil 6 år, med mindre vedkommende deltar på vegne av en statlig styrke».

Karl Håkon kjemper for den kurdiske peshmergaen i Nord-Irak. Peshmergaen er ikke en del av den irakiske hæren, men heller ikke en kurdisk regjeringshær fordi det kurdiske Nord-Irak er en selvstyrt del av republikken Irak. Ergo: Dette er ikke en statlig styrke.

Den nye lovteksten var først og fremst myntet på fremmedkrigere som dro til IS, men bordet fanger.

DA FORSVARSMINISTER Ine Eriksen Søreide av Dagsrevyen mandag ble spurt om det var straffbart for en nordmann å krige med kurdisk peshmerga, svarte hun at det eventuelt var noe norske domstoler fikk se på. Hun hadde neppe sagt det samme om det hadde vært en fremmedkriger fra IS det hadde vært snakk om. Loven burde vært lik for alle, det vet også Norges forsvarsminister.

Karl Håkon, som nå har konvertert til islam, var i Nord-Irak i flere måneder før han kom hjem i sommer for å tjene penger til et nytt krigseventyr. Han brøt ikke loven da fordi den nye lovteksten ikke var vedtatt. Men da han dro ned igjen i september, var situasjonen en annen. Skal § 145 følges, må den norske fremmedkrigeren stilles for retten. Og det gjelder ikke bare ham. Flere nordmenn, både etnisk norske og etniske kurdere, slåss for pershmerga-styrker både i Irak og i Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ANDERS SØMME HAMMERS «Brennpunkt»-dokumentar møter vi ikke bare nordmenn som kjemper for peshmergaen, men også norske soldater som trener de kurdiske styrkene i Nord-Irak. I et intervju sier Otto Løvland, sjef for de norske styrkene i området, følgende om peshmergaen og eventuelle menneskerettighetsbrudd:

-Vi har ikke noe ansvar i forhold til handlingene kurderne står for.

Løvland vil ikke gå i dybden når det gjelder spørsmålet om Norge er involvert i en skitten krig, men hans uttalelser om ansvarsfraskrivelse får Mads Harlem, som leder folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors, til å reagere kraftig:

-Dette er alvorlig, og en slik uttalelse kan ikke stå uimotsagt. Dette er overhodet ikke i henhold til de internasjonale forpliktelsene Norge har. Norge har et ansvar i forhold til de styrkene norske soldater trener. Begår disse styrkene krigsforbrytelser, har også Norge et ansvar, sier Harlem.

I INTERVJUET med Dagsrevyen mandag sa Ine Eriksen Søreide at det ikke var noe belegg for å tro at peshmergaen i Nord-Irak begår menneskerettighetsbrudd. Hvis hun ikke har fått med seg alle rapportene om kurdiske overgrep i kampen mot IS i Nord-Irak, er det grunn til bekymring. Hvis hun vet om dem, men nekter for at det er sant, er det enda mer alvorlig.

Ved siden av enkelthendelser som bestialske drap, er tusenvis av arabiske hus brent eller sprengt i lufta av kurdisk peshmerga. Offisielt hevder kurderne at de bare slår til mot steder der IS-krigere har holdt til, men dette stemmer ikke. Hele eller deler av landsbyer der sunnimuslimske arabere har bodd, er jevnet med jorda. Dette er fordi peshmergaen ønsker kurdisk bosetting i disse områdene. På godt norsk kalles det etnisk rensing. Nå skal det til kurdernes forsvar sies at en del av områdene som er blitt renset, har opplevd det samme før, men da med kurderne i offerrollen. Under Saddam Husseins «Operasjon Anfal» mot kurderne i Nord-Irak i siste halvdel av 1980-tallet ble kurdere fordrevet fra en rekke områder, og sunnimuslimske arabere fikk husene deres. Men mange av de araberne som fordrives i dag, har bodd i Nord-Irak i hundrevis av år. Og uansett: Norge vil vel ikke støtte en væpnet gruppe som bruker samme metoder som Saddam Hussein gjorde?

UNDER STATSMINISTER Erna Solbergs redegjørelse om Norges rolle i kampen mot IS i Stortinget i går var det mest fokus på de norske spesialsoldatene som nå trener den syriske opprørsgruppa New Syrian Army i Jordan. En ting er at disse syriske krigerne kan komme til å skifte side, noe som vil kunne skape store problemer for norske myndigheter. Men enda verre er det om norske soldater går inn i Syria, slik det er sagt kan bli tilfelle. I det øyeblikk en norsk soldat krysser grensa til Syria, vil Norge være i krig med Assad-regimet. For enten vi liker det eller ikke, er faktisk Assad fremdeles anerkjent gjennom FN som Syrias president.

Det som i hvert fall mange av oss ikke liker, er at det med myndighetenes aksept går an å begå forbrytelser uten å få straff.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook