UNDERTRYKKES: Kinesiske politifolk kontrollerer forbipasserende uigurer på gata i byen Hotan i Xinjiang-provinsen. Foto: AP/NTB Scanpix
UNDERTRYKKES: Kinesiske politifolk kontrollerer forbipasserende uigurer på gata i byen Hotan i Xinjiang-provinsen. Foto: AP/NTB ScanpixVis mer

I Nordvest-Kina overvåkes mer enn ti millioner mennesker døgnet rundt

Det er orwellianske tilstander i Xinjiang-provinsen der den muslimske folkegruppa uigurene bor.

Kommentar

Tenk deg at du har overvåkingskameraer rettet mot deg uansett hvor du befinner deg, at alt du har på mobilen blir registrert og at ID-kortet ditt inneholder biometriske data som DNA, fingeravtrykk, blodtype, rulleblad og hvor pålitelig du er som innbygger.

Dette er dagliglivet til mer enn ti millioner uigurer i Xinjiang-provinsen. De er kollektivt stemplet som statsfiender av de kinesiske myndighetene, og deres liv er et helvete. Flere hundre tusen sitter i såkalte omskoleringsleire, og antallet innsatte øker for hver dag.

President Xi Jinping innskrenker stadig ytringsfriheten over hele Kina, ikke minst ved hjelp av toppavansert overvåkingsteknologi. Xinjiang er i en klasse for seg, og her lever folk som innbyggerne i superstaten Oceania, i George Orwells dystopiske roman «1984».

Uigurene som ser seg sjøl som en etnisk tyrkisk folkegruppe, er blitt forfulgt siden Xinjiang ble en del av Kina i 1949. De seinere åra har separatistbevegelser som kineserne kaller terrororganisasjoner økt sin virksomhet, og mellom 1500 og 5000 uigurer har sluttet seg til grupper som Al-Qaida og IS. Flere hundre mennesker er drept i bombeattentater og i aksjoner der gjerningsmennene vanligvis har brukt kniv.

Det store flertallet av uighurer er imidlertid moderate muslimer og fredelige i sin adferd. Det bryr ikke Xi Jinping seg noe om.

Den høyteknologiske overvåkingen begynte å 2016. Året etter skal myndighetene ha brukt åtte milliarder kroner til dette formålet.

I byer og landsbyer er det mellom to og tre hundre meter mellom hver politipost. Videokameraer står tett på tett, på gatehjørner og lyktestolper, ofte nær hjemmene til folk. Videokameraene kan gjenkjenne ansikter og øyets regnbuehinne. De biometriske dataene blir samlet inn gjennom obligatoriske helsesjekker.

Videokameraene som i mange tilfeller fungerer både dag og natt, gjenkjenner folks ansikter og registrerer deres bevegelser. På haugevis av sjekkposter skanner politiet ID-kort og innholdet på mobiltelefonene. På supermarkeder eller i banken blir folk skannet på nytt. Ingenting overlates til tilfeldighetene.

Alle uigurer som har mobiltelefon, må laste ned en app med et spionvareprogram. Denne appen kan identifisere folk man snakker med i telefonen, den kan spore nettaktiviteter og sjekke om man prøver å gå inn på forbudte nettsteder.

Uigurer i Xinjiang blir klassifisert som «pålitelige», «ikke-pålitelige» eller noe midt mellom. Klassifiseringen avgjør om man havner i omskoleringsleir, men den kan også bestemme om en uigur får jobb eller leilighet, eller får kjøpt en togbillett, for den saks skyld.

Bedre kunne ikke George Orwells Storebror (Partiet) gjort det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook