Kunstnerisk kvalitet:

I Norge blir det å kritisere en bok, oppfattet som kritikk av bokens lesere

Krenkelsesklimaet og kommersialiseringen gjør det vanskeligere å ha den kompliserte samtalen om kunstnerisk kvalitet.

KREVENDE: I Norge har det lenge vært vanskelig å snakke om kunstnerisk kvalitet, og det å kritisere noe, blir ofte sett på som en kritikk av publikum. Samtidig er det vanskelig å definere kvalitet, som opererer langs forskjellige skalaer og etter forskjellige kriterier. Foto: Shutterstock.
KREVENDE: I Norge har det lenge vært vanskelig å snakke om kunstnerisk kvalitet, og det å kritisere noe, blir ofte sett på som en kritikk av publikum. Samtidig er det vanskelig å definere kvalitet, som opererer langs forskjellige skalaer og etter forskjellige kriterier. Foto: Shutterstock. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BERGEN (Dagbladet): Det er noe underlig ved et begrep som «kunstnerisk kvalitet». Det beskriver noe som er både både objektivt og subjektivt, noe som oppfattes som viktig, men som likevel flykter unna idet man prøver å definere det. Sist uke arrangerte Norsk Kulturråd en konferanse om kunstnerisk kvalitet i Bergen, der de lanserte den nye antalogien «Kvalitetsforhandlinger», i et forsøk på å tjore beistet til en påle — eller i alle fall undersøke nærmere hvordan det fungerer. Kulturrådet, som porsjonerer ut midler til norsk kulturliv fra en stor, offentlig sekk, må kunne begrunne både hvorfor de gir penger til én aktør og ikke en annen, og hvorfor de gir ut penger i utgangspunktet.

I Norge er vi notorisk ubekvemme med å snakke om kvalitet i det hele tatt. En tendens som har blitt forsterket de siste årene, er hangen til å sette likhetstegn mellom det som er populært og det som er bra. Under kulturrådets konferanse pekte mangeårig kritiker Audun Vinger på at kritikere nå i stadig større grad blir oppfordret til å ta for seg noe som allerede er populært, og beskrive kvaliteten som gjør at det slår an.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer