STUDIE I SAMHANDLING: - Denne opptattheten av hvem som har rett tror jeg er mer framtredende i Norge enn i mange andre land. Det går an å tenke på en annen måte. I stedet for å være opptatt av rett og plikt, kan man forsøke å tenke gjennom hvordan man selv kan bidra til å skape flyt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
STUDIE I SAMHANDLING: - Denne opptattheten av hvem som har rett tror jeg er mer framtredende i Norge enn i mange andre land. Det går an å tenke på en annen måte. I stedet for å være opptatt av rett og plikt, kan man forsøke å tenke gjennom hvordan man selv kan bidra til å skape flyt, skriver artikkelforfatteren. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer

Debatt: trafikkavvikling

I Norge er ikke det viktigste å komme fram, men å ha rett!

God trafikkavvikling er ikke først og fremst et spørsmål om hvem som har retten på sin side. Det er snarere et spørsmål om selv å bidra til å skape flyt.

Meninger

Spaltist

Arve Hjelseth

er sosiolog, og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball generelt.

Siste publiserte innlegg

Som alle andre kan jeg ofte irritere meg over medtrafikanter som forsinker meg i trafikken. Som fotgjenger irriterer jeg meg over bilister som ikke stopper ved fotgjengeroverganger, eller over syklister som ikke viser tilstrekkelig aktsomhet på fortau og gang- og sykkelveier. Som bilist kan jeg irritere meg over å bli liggende bak syklister, selv om det som regel forsinker meg med mindre enn ett minutt. Jeg sykler ikke selv, men jeg er godt kjent med at syklistene også jevnlig får høy puls som følge av oppførselen til bilister eller fotgjengere.

Slike reaksjoner er dypt menneskelige. De andre er jo i veien for oss og våre behov. Det beste ville vært å ha veien for seg selv, som Åge Aleksandersen synger et sted.

Den såkalte omkjøringsveien på E6 i Trondheim er en firefeltsvei som passerer sør for byens sentrum. Kommer du nordfra, utvides den til fire felt på Ranheim øst for byen. De fire feltene fortsetter i omtrent ni kilometer, til veien kobles på utfartsåren fra sentrum på Sluppen, sør for byen. Denne påkoblingen er organisert slik at du rett før Sluppen må ligge i venstre fil hvis du skal fortsette sørover på E6. Høyre fil leder til en rundkjøring.

En sivilisert trafikkultur tilsier her at bilistene bør følge vanlig kjøremønster for en firefelts vei fram til en knapp kilometer før veien deler seg. Vanlig kjøremønster er naturligvis at man som hovedregel ligger i høyre fil og bruker den venstre til forbikjøring. Men i Trondheim velger svært mange venstre fil allerede flere kilometer før Sluppen. Dette skyldes for manges del trolig at de vet at dette er den riktige på lang sikt, hvis de skal videre sørover langs E6.

I ettermiddagsrushet går derfor køen svært ofte langsommere i venstre enn i høyre felt, selv to-tre kilometer før veien deler seg. For noen år siden, midt på dagen og med lite trafikk, la jeg til og med merke til en skolebil som lå stødig i venstre fil i flere kilometer. Slik læres nye generasjoner bilister opp til å videreføre en ineffektiv trafikkavviklingskultur.

Kjøremønsteret er til skade for trafikkflyten på to måter: for det første forstår ikke trafikantene hvordan det er hensiktsmessig å kjøre på en firefeltsvei. Men dette kan i sin tur være basert på erfaring: For det andre er nemlig de som har ligget i venstre fil hele veien, ofte uvillige til å slippe inn bilister som vil skifte rett før avkjøringen, siden disse da kan mistenkes for å ha sneket i køen. Selv folk som i utgangspunktet er opptatt av å kjøre mest hensiktsmessig på firefeltsveien, altså som hovedregel bruke høyre felt, føler dermed at de tidlig må legge seg til venstre.

For noen år siden skrev jeg på facebook om skolebilen som kjørte – en del under fartsgrensen – så fint i venstre fil på omkjøringsveien. Mens mitt utgangspunkt var å argumentere for at dette representerte dårlig kjørekultur, ble den etterfølgende diskusjonen straks preget av spørsmålet om hvorvidt kjøringen var lovlig i henhold til trafikkreglene. Slik gikk diskusjonen, helt til en klok person skar gjennom: I Norge er ikke det viktigste å komme fram, men å ha rett!

Denne opptattheten av hvem som har rett tror jeg er mer framtredende i Norge enn i mange andre land. Bortsett fra problemstillinger knyttet til innvandring er kommentarfeltene på facebook og i nettaviser aldri så lange som når det gjelder interessemotsetningene mellom syklister og bilister. Må syklister bidra til å slippe fram biltrafikk bak seg, og på hvilken måte? Har bilister plikt til å stoppe for syklister i fotgjengeroverganger? Skal syklister bruke gang- og sykkelstier i stedet for veien der slike finnes?

Det går an å tenke på en annen måte. I stedet for å være opptatt av rett og plikt, kan man forsøke å tenke gjennom hvordan man selv kan bidra til å skape flyt. Hvis du som bilist har to felt å velge mellom på veien, velg det høyre. Hvis veien deler seg lenger framme og bilister vil over i venstre fil, slipp dem inn, og aksepter selvsagt glidelåsprinsippet på de siste meterne hvis det er kø.

Hvis du som bilist nærmer deg en fotgjengerovergang og ser at en syklist planlegger å krysse veien, forsøk å få øyekontakt med vedkommende og signaliser at han kan sykle over. Merk at dere begge tjener på dette: Syklisten slipper å gå av sykkelen, og du sparer også tid selv: Syklisten kan gå av sykkelen på et halvt sekund og bli til fotgjenger, og i så fall får du vikeplikt uansett. Ikke gjør dette til et spørsmål om det er «lov» å krysse gangfelt på sykkel.

Hvis du som fotgjenger skal krysse en fotgjengerovergang over en sidegate til en mer trafikkert gate, og en bil med vikeplikt vil svinge inn i den mer trafikkerte gata, signaliser til bilisten at du passerer fotgjengerovergangen bak ham dersom det er ledig i den mer trafikkerte gata. Du vinner ingenting på å insistere på at bilisten har vikeplikt for deg, og du utnytter den mest trafikkerte gatas kapasitet bedre ved å slippe bilisten fram.

Syklister må på sin side ikke se på annen trafikk – hverken fotgjengere eller bilister – som hindre for sin plan om å gjennomføre en treningsøkt på vei til og fra jobb. Veien er ikke en idrettsarena.

Og til sist: Lær trafikkreglene, men se dem som redskaper som kan brukes for å skape flyt, ikke som ufravikelige forbud og påbud som gir deg rettigheter og alle andre plikter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook