Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

I Norge har vi fått krenkelsesjegere

Norsk presse later som om den er bekymret for mobbing, men kjemper egentlig mot moralisme. Med ironi som virkemiddel.

Meninger

Den berømte komiker og polfarer Anne-Kat. Hærland skal ha premiere på Latter til høsten, med showet «Gudbedre», og Latters forhåndsomtale advarer. Jeg siterer: «Det gjøres på forhånd oppmerksom på at forestillingen inneholder «sjikane», «mobbing», «hetsing» og «uthengning». Eller «satire» som det het i gamle dager. Velkommen.»

Dagbladet fanget opp saken og brakte et oppslag med tittelen «Anne-Kat. med advarsel på egen billett» og undertittelen «- Vi syns det er morsomt å gjøre narr av folk som kaller satire for mobbing.» Avisa anser denne saken for å være av såpass stor nyhetsmessig interesse at kulturredaktøren har satt tre journalister på den, og en av disse spør komikeren hvorfor hun advarer. Som om poenget ikke var klart som Imsdal. Som om det ikke var tydelig for ethvert menneske over tolv år at advarselen ikke er en advarsel, men et ironisk uttrykk for at folk nå har blitt aldeles for lette å krenke, og at beskyldninger om mobbing tas i bruk som hersketeknikk. At man ved å påta seg offerrollen kan beskytte seg mot å bli latterliggjort, uansett hvor koko det måtte være, det man sier, skriver eller gjør.

Knut Nærum er forfatter og sånn. 
Knut Nærum er forfatter og sånn.  Vis mer

Herodes Falsk har blitt intervjuet i sakens anledning. Han forteller at man ikke kan holde på med humor hvis man ikke kan tulle med noen, og der har han selvfølgelig helt rett. En humor som bare gjør seg lystig på bekostning av abstrakte begreper, gjenstander og til nød dyr, blir fort smal og ekskluderende. Videre sier Falsk at satire er humor som setter maktpersoner på plass, den må ikke forveksles med mobbing i skolegården og på arbeidsplassen. Det virker også umiddelbart riktig. Den gangen noen kastet ranselen min i pisserenna: Han som gjorde det kunne ha påberopt seg at det var satire, men han hadde ikke sluppet unna med det.

Anne-Kat. skal ikke ta ranslene våre, hun skal fortelle vitser om brødhuer og hyklere.

USA ble i sin tid kjent for sine ambulansejegere; advokater som løper etter folk for å få dem til å saksøke når kaffen har vært for varm. I en liste over de dummeste søksmålene i 2013 finner man mannen som saksøkte bryggeriene for at han hadde blitt kriminell, og han som saksøkte Apple for at han var blitt pornoavhengig. I Norge har vi fått krenkelsesjegerne; journalister som løper etter folk for å få dem til å si at de føler seg krenket etter at navnet deres har blitt nevnt i en vits.

Det første man, som Dagbladleser, frykter er selvfølgelig at journalistene faktisk er så dumme at de blir bekymret når en av Norges største komikere varsler at hun kommer til å bedrive mobbing. Nå har det seg imidlertid slik at Dagbladet ifølge sine egne husregler, paragraf 1.4.A «har plikt til å sette et skarpt og kritisk søkelys på samfunnet rundt oss. Det betyr nærgående og pågående journalistikk som bygger på at avisas medarbeidere kjenner de etiske krav som stilles, at det Dagbladet offentliggjør bygger på grundige undersøkelser, at innhold og form er nøye overveid og at avisa har faktisk og etisk dekning for det som offentliggjøres.» Når man jobber som journalist eller redaktør under sånne betingelser, må man beherske ironi. Jeg nekter å tro at Dagbladet gjør seg dum og mot bedre vitende velger å overse Anne-Kat.s åpenbare ironi, for å skape en klikkvennlig sak om at kjendis mobber andre kjendiser. Så kynisk er man selvfølgelig ikke i Dagbladet. Derfor tolker jeg oppslaget dithen at journalistene tar Anne-Kat.s tone med seg videre inn i sin dekning av saken. De hiver seg med på ironien. De later som de er oppriktig bekymret for at Bent Høie og «Skal vi danse»-deltakere og rosabloggere til høsten risikerer å bli rammet av vitser, mens journalistene egentlig er ute etter å advare mot moralisme og undertrykking.

Det skal bli spennende å se om denne ironiske tonen kommer til å spre seg fra kulturnyhetene til allmenn-nyhetene: «Gahr Støre advarer; vil komme med harde karakteristikker av høstens statsbudsjett».

«- Da har jeg sagt det og slipper å få kjeft i ettertid», svarer Anne-Kat. på spørsmålet om hvorfor hun kommer med en advarsel, og er nok i overkant optimistisk hva angår sannsynligheten for å slippe kjeft. Bent Høie, «Skal vi danse»-deltakere og rosabloggere er nevnt i forhåndsomtalen hennes. Hvis jeg skal leke synsk et lite øyeblikk, ser jeg for meg at Anne-Kat. står på scenen til høsten og leverer vitser med brodd mot navngitte helseministre og TV-dansere og rosabloggere. Deretter vil vi kunne lese mer om det i norske aviser. Dagbladet kommer til å hente inn kommentarer fra de fornærmede parter og spørre dem hvor krenket de føler seg.

Når dette skjer: Før ville jeg ha tenkt at verden har gått aldeles av skaftet. Nå, derimot, tenker jeg at det er greit, det er bare ironi brukt som virkemiddel i kampen mot moralisme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook