LEDER

Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til barn med IS-foreldre:

I Norge har vi ikke behov for å gjeninnføre arvesynden

Dagbladet mener: Barn har ikke noe som helst ansvar for sine foreldres gjerninger. Dessuten har de en soleklar rett til beskyttelse etter internasjonal lov.

PÅ GLID: Statsminister Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til de såkalte IS-barna. Men det skjer med tydelige forbehold. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
PÅ GLID: Statsminister Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til de såkalte IS-barna. Men det skjer med tydelige forbehold. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Statsminister Erna Solberg har gjort en politisk kuvending og sier Norge nå skal ta imot barn som har IS-foreldre med norsk statsborgerskap. Det er åpenbart at saken har satt statsministeren i en politisk klemme. På den ene siden har vi norsk opinion som gjennom meningsmålinger har sagt ja til å ta imot disse barna. Det mener også Venstre og KrF. På den annen side har vi FrP som har vært skeptiske, og der enkelte politikere har uttalt at barna bør bli der de er. Høyres standpunkt i saken er åpenbart det Erna Solberg konkluderer med.

Når Solberg og regjeringen snur, skjer med en rekke forbehold og henvisninger til prosedyreproblemer. Ifølge Solberg er det snakk om en «mulig» hjemhenting av barn, og først og fremst de som er foreldreløse. Videre må det dokumenteres hvem som er norske gjennom kontroller av identitet og nasjonalitet. Dette er en prosedyre Solberg karakteriserer som krevende.

Alt i alt lyder statsministeren mer som en bremsekloss enn en politiker som setter humanitære verdier først. Det er åpenbart at regjeringen ikke vil ta imot flere barn enn det som etter internasjonale regler er absolutt nødvendig. Slik er standpunktet også i slekt med regjeringens praksis når det gjelder asylsøkere og flyktninger. Der gjelder det å tilstrebe den laveste standarden som er mulig etter folkeretten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer