Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til barn med IS-foreldre:

I Norge har vi ikke behov for å gjeninnføre arvesynden

Dagbladet mener: Barn har ikke noe som helst ansvar for sine foreldres gjerninger. Dessuten har de en soleklar rett til beskyttelse etter internasjonal lov.

PÅ GLID: Statsminister Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til de såkalte IS-barna. Men det skjer med tydelige forbehold. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
PÅ GLID: Statsminister Erna Solberg myker opp regjeringens holdning til de såkalte IS-barna. Men det skjer med tydelige forbehold. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer
Meninger

Statsminister Erna Solberg har gjort en politisk kuvending og sier Norge nå skal ta imot barn som har IS-foreldre med norsk statsborgerskap. Det er åpenbart at saken har satt statsministeren i en politisk klemme. På den ene siden har vi norsk opinion som gjennom meningsmålinger har sagt ja til å ta imot disse barna. Det mener også Venstre og KrF. På den annen side har vi FrP som har vært skeptiske, og der enkelte politikere har uttalt at barna bør bli der de er. Høyres standpunkt i saken er åpenbart det Erna Solberg konkluderer med.

Når Solberg og regjeringen snur, skjer med en rekke forbehold og henvisninger til prosedyreproblemer. Ifølge Solberg er det snakk om en «mulig» hjemhenting av barn, og først og fremst de som er foreldreløse. Videre må det dokumenteres hvem som er norske gjennom kontroller av identitet og nasjonalitet. Dette er en prosedyre Solberg karakteriserer som krevende.

Alt i alt lyder statsministeren mer som en bremsekloss enn en politiker som setter humanitære verdier først. Det er åpenbart at regjeringen ikke vil ta imot flere barn enn det som etter internasjonale regler er absolutt nødvendig. Slik er standpunktet også i slekt med regjeringens praksis når det gjelder asylsøkere og flyktninger. Der gjelder det å tilstrebe den laveste standarden som er mulig etter folkeretten.

Denne saken handler ikke om synet på IS. Det er bred politisk enighet om at IS er en terrororganisasjon av det ekstremt voldelige slaget. IS har selv dokumentert sine krigsforbrytelser i videoopptak som er spredt internasjonalt. Personer som har hatt tilknytning til IS kan i Norge stilles for retten og straffes. Heller ikke på dette området er det noen politiske motsetninger her hjemme.

Det samme type enighet bør gjelde synet på barn som har IS-tilknyttede mødre eller fedre. De har ikke noe som helst ansvar for sine foreldres gjerninger eller meninger. Dessuten har de en soleklar rett til beskyttelse etter internasjonal lov. Det vet regjeringen, og det er derfor at den nå signaliserer et oppmyket standpunkt.

Det er ikke så lenge siden statsministeren på vegne av det norske folk ba om unnskyldning for den behandling de såkalte tyskerbarna ble utsatt for etter krigen. Den gang var det et sterkt politisk press for å sende både mødre og barn til Tyskland. Også i lys av denne historiske erfaringen er det nedslående hvordan regjeringen opptrer. I Norge har vi ikke noe behov for å gjeninnføre arvesynden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.