STILTE NYSGJERRIGHETEN: Dagbladets sakprosaanmelder og Marit Christensen er enige: det er ikke bare kontroversen som gjorde at «Moren» solgte så bra. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
STILTE NYSGJERRIGHETEN: Dagbladets sakprosaanmelder og Marit Christensen er enige: det er ikke bare kontroversen som gjorde at «Moren» solgte så bra. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

I november var det snakk om boikott av «Moren»

... likevel solgte boka bedre enn Åsne Seierstads bok.

(Dagbladet:) Sakprosa om 22. juli er fortsatt bestselgermateriale for norske forlag. Den store kometen er Marit Christensens «Moren», som i løpet av to av årets tolv måneder har solgt seg opp til 6. plass på salgslista for generell litteratur. Det er bedre enn Åsne Seierstads bok, som riktignok kom ut to uker etter. Geir Lippestad solgte bedre enn begge, men hadde langt flere måneder på seg.  Hvorfor solgte «Moren» så bra?

- Det er klart, boka fikk jo mye forhåndsomtale, takket være de tre advokatene som gikk ut i VG, er Marit Christensens umiddelbare svar.

Salgsdrivende kontrovers Kritikerne av boka advarte mot de salgsdrivende effektene av kontroversen.

«Ved å diskutere denne boken vil selvsagt salget øke, og vi kan derfor kanskje sies å være med på å markedsføre et av de groveste juridiske og etiske overtrampene et norsk forlag har begått i de senere år,» skrev jusprofessor Geir Woxholt i en kronikk i november.

Knut Storberget påpekte på Twitter og til Dagsavisen at de som ikke liker boka, heller ikke bør kjøpe den. Han ønsker ikke å kommentere bestselgerlista nå, fordi han vil «overlate debatten til de litteraturkyndige».

Dobbelt opp Dagbladets sakprosaanmelder Jon Rognlien har en annen forklaring på hvorfor «Moren» solgte så godt.

- Jeg tror at folks nysgjerrighet på hvem «moren» var, var enorm. Selv om Seierstad også skriver om moren, var det åpenbart at Marit Christensen hadde laget et bredere portrett, utarbeidet over lang tid, sier Rognlien.

- Marit Christensen er også en person som vekker nysgjerrighet på grunn av hennes fargerike karriere. Det ble dobbelt opp, legger han til.  

- Skapte sympati Kontroversen skapte sympati, tror Rognlien.

- Det ble raskt klart at boka ikke var så skandaløs som man skulle tro utfra advokatenes utspill. Det tror jeg kan ha skapt sympati for henne. 

Forfatter og forlag har også merket et toneskifte.

- Senest i dag ble jeg stoppet på gata med takk og ros fra folk som synes jeg hadde skrevet en interessant bok, sier Christensen.

- Debatten endret seg etter at flere hadde lest «Moren». Det begynte å tikke inn positive tilbakemeldinger - direkte til forlaget, til forfatteren, og på Facebook-sidene våre, sier Mona Ek, informasjonsansvarlig i Aschehoug. 

Uklare svar Om historien kan fortelle oss noe, er det at det ikke er sikkert at stor kontrovers betyr godt salg. Da det viste seg at «Bokhandleren i Kabul» ble tidenes mestselgende sakprosabok i Norge i 2003, var mediene samstemte: kontroversen med bokhandleren drev salget. Men forlaget har et helt annet inntrykk.

- Vi anser ikke at kontroversen var salgsdrivende for «Bokhandleren i Kabul», for den hadde allerede solgt cirka 100 000 eksemplarer da bokhandleren sto fram i pressen, sier Ida Berntsen i Cappelen Damm.

Derimot kan det tenkes at utenlandssalget og pocketsalget i Norge fikk drahjelp av at konflikten mellom Seierstad og bokhandleren ble en internasjonal mediebegivenhet. Rettssaken i 2010 hadde ingen synlig effekt på salget.