Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

I og han Ariel

Det er vanskelig å få øye på det kloke i å trekke ett av verdens feiteste terrormål til Molde mens byen er fylt til randen av mennesker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I MEDIEHALVSKYGGEN

av Quart noterte Kongsberg Jazzfestival publikumsrekord i forrige uke, og det på et program der bare Diana Krall var et tradisjonelt «plakatnavn». Publikum sluttet helhjertet opp om unge norske musikere innen både etablerte jazzformer og elektronika, og denne massive tillitserklæringen til den nye Kongsberg-ledelsens dristige repertoargrep vil helt sikkert bli reflektert i kommende festivaler. Hvis publikum aksepterer færre steindyre stjerner, men desto flere norske og utenlandske kvalitetsartister, vil det bety en enorm forskjell i festivaløkonomien, og et brudd med en kostnadsutvikling som i årevis har ridd festivalarrangører som en mare.

OGSÅ

kommende ukes mer stjernespekkede Moldejazz melder om godt forhåndssalg. Når residerende artist Michael Brecker skal konsertere i norsk selskap med Farmers Market og Urban Connection, vil det skje for fulle hus, og flere andre konserter er helt eller nesten utsolgt. Den lange skyggen over årets Moldejazz er altså ikke av musikalsk eller økonomisk karakter, den er politisk og påført festivalen av et bysbarn.

STATSMINISTEREN

er selvsagt i sin fulle rett til å invitere hvem han vil til Norge. Men det er vanskelig å få øye på det kloke, enn si det nødvendige i å trekke ett av verdens feiteste terrormål til Molde den uka i året da byen er fylt til randen av mennesker. Å tro at sikkerhetsopplegget rundt den også i Norge mildt sagt omstridte Sharon ikke vil komme til å berøre festivalen - arrangører, musikere, publikum - er ikke bare umusikalsk, det er så uintelligent at man antakelig må være statsminister eller KrF-ordfører i Molde for ikke å begripe det.

ER DET

drømmen om å se den nå forhatte «Oslo-avtalen» avløst av en «Molde-avtale» som har fått statsministeren til å stille sin utenrikspolitiske forfengelighet til allmenn skue? Eller er det vanlig, infantil lokalpatriotisme?

Vi får se. Selv rykker jeg neste uke inn på Hotel Alexandra under dekknavnet «Terje Mossad», og satser på at tirsdagsekkoet fra John Zorns Electric Masada overdøver hele Sharon-jippoet.

DEN LANGE SKYGGEN over årets Moldejazz er ikke av musikalsk eller økonomisk karakter, den er politisk og påført festivalen av et bysbarn, skriver jazzkritiker Terje Mosnes i denne kommentaren.