LEVNINGER: EN CT-skanning av en lagret sarkofag fra Egypt ga arkeologene ved Universitetet i Sydney bakoversveis. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museet
LEVNINGER: EN CT-skanning av en lagret sarkofag fra Egypt ga arkeologene ved Universitetet i Sydney bakoversveis. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museetVis mer

I over 150 år trodde de at sarkofagen til den egyptiske prestinnen var tom

Australske arkeologer håper de har funnet levningene etter rundt 2500 år gamle Mer-Neith-it-es.

(Dagbladet): Et museum i Australia har oppdaget levningene etter en over 2000 år gammel mumie i en sarkofag som i lang tid har hatt status som tom, skriver BBC.

Det antas at levningene tilhører sarkofagens eier, en antatt egyptisk prestinne kalt Mer-Neith-it-es, og museet jobber for å få dette bekreftet, forteller arkeolog ved Universitetet i Sydney, Jamie Fraser, i et telefonintervju med Dagbladet.

ÅPNET: Slik så sarkofagen ut da den ble åpnet. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museet
ÅPNET: Slik så sarkofagen ut da den ble åpnet. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museet Vis mer

Hieroglyfene på sarkofagen forteller historien om kvinnen den var ment for, forklarer Fraser videre.

- Kista er laget til Mer-Neith-it-es, men mumien er ikke nødvendigvis henne. Vi vet at Mer-Neith-it-es var en tilbeder ved et tempel til solgudinnen Sekhmet (kvinne med løvehode red.anm.), og basert på kista og de vakre hieroglyfene, tror vi at hun var en prestinne fra en rik familie. Sedertreet som sarkofagen er laget av kommer langveis fra, og er shippet helt fra Middelhavet.

DETALJRIK: Mer-Neith-it-es skal ha vært velholden, ifølge arkeolog Jamie Fraser. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museet
DETALJRIK: Mer-Neith-it-es skal ha vært velholden, ifølge arkeolog Jamie Fraser. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museet Vis mer

Den egyptiske kvinnen stammer fra oldtidas Egypt, nærmere bestemt Det 26. egyptiske dynastiet. Det vil si rundt 600 år før Kristus, opplyser Fraser.

Det er Australias eldste universitetsmusuem, Nicholson-museet, som har gjort funnet. Sarkofagen ble kjøpt på 1850-tallet og donert rundt 1860 av universitetsgrunnleggeren, Sir Charles Nicholson.

- Kjøpt på et marked

Ifølge Fraser er det flere elementer som spiller inn når de betviler hvem mumien inne i kista faktisk er. Blant annet britenes uhøytidelige behandling av egyptisk gravkultur før i tida.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sarkofagen ble kjøpt av Nicholson på et antikvitetsmarked. I andre sarkofager vi har stemmer ikke dateringsresultatet på mumien med kista den ligger i. Selgerne fikk nok betalt ekstra dersom sarkofagen inneholdt en mumie, og tok en tilfeldig mumie fra «varelageret» og la den inn før avhenting, sier Fraser.

Arkeologene ved universitetet ble svært overrasket av funnet, som inkluderte rester etter menneskeføtter, knokler og utsmykningssteiner. Levningene var i ille forfatning og skadd, trolig et resultat av gravrøvere.

NØYE: Egyptolog Conni Lord arbeider på levningene. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museet
NØYE: Egyptolog Conni Lord arbeider på levningene. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museet Vis mer

Fått lite oppmerksomhet

Nicholson donerte totalt fire sarkofager til universitetet, og i en gammel håndbok var akkurat denne likkisten beskrevet som tom. I tillegg var de andre donerte sarkofagene fra Nicholson flottere, rikere dekorert og inneholdt mer komplette levninger.

Derfor har sarkofagen vært gjenstand for lite vitenskapelig oppmerksomhet. Den ble lagret og er nesten ikke rørt siden midten av 1800-tallet, sier Fraser.

Tror det er henne

Oppdagelsen har ikke vært kjent før nå, men det var i fjor, over 150 år etter sarkofagen fant veien til Sydney, at det historiske klenodiet ble gjennomskannet med CT-teknologi.

- Vi har håp om at det er Mer-Neith-it-es. De første testene viser at levningene tilhører en og samme person, en voksen. Nå skal vi DNA-teste knoklene for å bestemme kjønnet og tidsdatere dem. Stemmer dette, er det trolig henne, sier Fraser.

SKANNES: Her blir sarkofagen CT-skannet. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museet
SKANNES: Her blir sarkofagen CT-skannet. Foto: Universitetet i Sydney / Nicholson-museet Vis mer

I sarkofagen lå også rundt 7000 steiner. Trolig brodert på et klede som ble lagt over mumien.

- Med så mange steiner må det ha vært et svært intrikat og vakkert design. Vi fant et rot av levninger i sarkofagen, så testene gjør ikke noe skade. For ti år siden hadde det vært for vanskelig å ta fatt på dette, men teknologien gir oss muligheter, sier Fraser.

- Si mitt navn, så jeg kan gjenoppstå, står det på mange av gravkamrene fra Egypt. Det er dette vi prøver på. Å låse opp fortida, så hun får nytt liv, fortsetter arkeologen.