FØR KRIGEN: De antikke ruinene i Palmyra i Syria var et yndet reisemål for historieinteresserte turister. En rekke av de uvurderlige monumentene har blitt ødelagt av IS. Bildet er fra 2009. Foto: Epa / Scanpix / Youseef Badawi.
FØR KRIGEN: De antikke ruinene i Palmyra i Syria var et yndet reisemål for historieinteresserte turister. En rekke av de uvurderlige monumentene har blitt ødelagt av IS. Bildet er fra 2009. Foto: Epa / Scanpix / Youseef Badawi.Vis mer

I Palmyra spilles det sjakk med verdens kulturarv

Uvurderlige oldtidsminner reduseres til valuta og maktmidler.

Kommentar

Det var én sorg som ble slukket av påskemorgen 2016. Den historiske byen Palmyra, med de lange søyleradene, ble tatt tilbake fra IS. De som forvalter verdens kulturarv, kan få oversikt over hvor mange av byens uvurderlige oldtidsminner som fremdeles står, og se hva som kan gjøres for å gjenoppbygge det som IS rakk å ødelegge.

Også han som skulle passe på de eldgamle kunstverkene og bygningene ble meid ned i prosessen: Den 81 år gamle arkitekten Khaled Asaad, som hadde overoppsynet med de gamle ruinene, ble halshugget av IS i august. Kroppen hans ble hengt opp til allmenn beskuelse. Begrunnelsen var at Asaad hadde opprettholdt stedets «falske guder» og deltatt på blasfemiske konferanser.

Men heller ikke denne gleden er udelt. Palmyras kulturarv er et verneverdig mål i seg selv, og nettopp derfor brukes byen som et middel. De som jaget IS? vandaler vekk, var det morderiske syriske regimet, og regimets beskytter og støttespiller, Vladimir Putin.

Palmyra var opprinnelig en romersk by, som vokste og ble velstående på grunn av den sentrale beliggenheten ved en oase på veien fra vesten til Kina og India. Handelskaravaner måtte innom her, og under gullalderen rundt år 300 etter Kristus boblet byen av aktivitet skapt av innbyggere og tilreisende som tilhørte forskjellige folkeslag og religioner. Det var på denne tiden palmyrernes dronning Zenobia ledet et lett overmodig angrep på Egypt, og beleiret landet i to år. Den avdøde Khaled Asaad hadde kalt en av døtrene sine Zenobia, etter dronningen av byen han hadde brukt fire tiår av livet på å bevare.

Byen ble mindre viktig ettersom handelsrutene flyttet seg nordover, men monumentene fra den storslagne fortiden gjorde Palmyra til et av de viktigste arkeologiske utgravingsstedene i Midtøsten, samt et ønskested for historieinteresserte turister. Blant de viktigste kulturminnene var Baal-tempelet, fra år 32 etter Kristus, og Baalshamin-tempelet, som var omtrent to hundre år eldre. Begge bygningene ble rasert av IS i løpet av fjoråret.

Fortidsminner som vitner om det vi har vært og kan være, er ødelagt av de som vil tillintetgjøre alt som ikke er eksakt som dem selv. Og samtidig som IS har jevnet umistelige antikke bygninger med jorden ut fra sine lunefulle dogmer, har de vært alt annet enn konsekvente. Da de inntok Palmyra, var de mer opptatt av å tjene på antikkgjenstandene enn å ødelegge dem. Handelen med stjålne museumsgjenstander foregikk for fullt med deres godkjennelse, bare pålagt en religiøs skatt.

Når de satte i gang med ødeleggelsene av templer og statuer, hadde det nok med å gjøre at disse var for store til å selges - og at handlingene ville fungere som nok en provokasjon overfor de tallrike fiendene deres, og nok et bevis på at verken vesten eller beskyttende krefter i regionen klarte å forsvare noe som var uhyre viktig for dem å få forsvart.

IS har vært de verste rovdyrene i møte med oldtidsminnene. De som tok seg inn i museet i Palmyra på mandag, ble møtt av synet av statuer som var blitt knust eller hadde fått hodet slått av; en meningsløs kulturell lemlesting begrunnet i ekstreme religiøse fantasier. Men delaktigheten i tyveri og smugling var IS langt fra alene om. Siden Irak og Syria kollapset i borgerkrig, ble oldtidsgjenstandene der først og fremst viktige som valuta. Det som tilhørte alle, ble snappet vekk av enkeltpersoner som øynet en mulighet for inntekter. Museer over hele Irak og Syria har blitt plyndret. Både Free Syrian Army, som står mot president Bashar al-Assad, og forskjellige kriminelle grupperinger har trolig tatt del i ulovlig antikvitetshandel.

Syrias kulturarv har gradvis blitt tappet gjennom alle årene borgerkrigen har rast. Vestlige museer, som i mange år har måttet forsvare seg mot kritikk for at de stiller ut gjenstander som kolonimaktene en gang stjal med seg, fremstår nå som trygge havner for kulturminner som risikerer å forsvinne eller knuses i den delen av verden der de egentlig hører hjemme.

Når IS nå har blitt fordrevet fra Palmyra, er det den hittil største og mest vaiende fjæren i hatten til Vladimir Putin. På søndag kunne han ringe UNESCOs direktør Irina Bokova for å tilby russisk støtte og ekspertise i gjenoppbyggingen av Palmyra. Slik kan han opptre som ridderen som rir inn på arenaen og vinner kampen på vegne av det maktesløse FN-organet. President Bashar al-Assad, som har enda flere sivile liv på samvittigheten enn IS, kan fremstille seg selv som sivilisasjonens våpendrager mot barbariet.

Det gamle romerske amfiteatret i Palmyra er ennå intakt, etter å ha blitt brukt av IS som henrettelsesarena mens de styrte byen. Mens alle parter spiller kortsiktig sjakk med kulturarven, står det også som et symbol på at allverden er en scene.