TILBAKE PÅ VEIEN: Ari Behn (t.h.) og Per Heimly wallraffer blant mannlig japansk eskortetjeneste i første episode av deres nye, underlige reiseprogram. 
Foto: NRK
TILBAKE PÅ VEIEN: Ari Behn (t.h.) og Per Heimly wallraffer blant mannlig japansk eskortetjeneste i første episode av deres nye, underlige reiseprogram. Foto: NRKVis mer

- I perioder går de mest rundt og klapper hverandre på skuldrene

Istedet for ømme putesamtaler, snakker Ari Behn og Per Heimly om snorking, skriver Dagbladets anmelder.

Anmeldelse: På 90-tallet var forfatteren Ari Behn og motefotografen Per Heimly to av profilene i den bacchanalske sosietetsgjengen «Den nye vinen», uatskillelige. Så var de ikke det lenger. Så var de det igjen.

Dette er konteksten for det «gullrekka»-assosierte reiseprogrammet «Ari og Per», hvor de gamle svirebrødrene over seks episoder besøker mennesker og subkulturer som lever «på tvers av det som er normalt», som Behn annonserer i vignetten.

Noe han ikke sier med så mange ord, men som tittelen antyder, og forhåndsomtalen har skapt forventninger om, er at «Ari og Per» også handler om den spesielle kjemien dem imellom. Men på bakgrunn av de to første episodene: Hvis du vil ha spesiell programlederkjemi på NRK, prøv «Håkon og Haffners byggeklosser».
Oppstilt og stivt Det er nemlig noe som tilsynelatende ikke helt sitter mellom Ari og Per: I perioder går de mest rundt og klapper hverandre på skuldrene. I stedet for ømme putesamtaler, snakker de om snorking.

Når de skal være selvironiske — Heimly: «Er du en romantiker?» Behn: «Jeg er gift med en lysfontene. Klart jeg er romantisk» — låter ordene lagt i munnen på dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og når Per Heimly en morgen kommer med en klassisk heimlyisme — han forteller reisekameraten at han hadde «en sjuk drøm» hvor han hadde «tatovert et ekstra rasshøl over rasshølet mitt» — virker bare det hele, fra avleveringen hans til sovesveisen til Ari, litt oppstilt.

Selv om all fornuft tilsier at Per Heimly er kapabel til å drømme slike drømmer, er det nesten så du ikke tror på ham.

Finner sine roller Den journalistiske biten er det derimot mye mindre å utsette på.

Både i den første og den andre episoden — hvor de oppsøker henholdsvis mannlige luksusprostituerte i Japan og boksende sigøynere i Nord-England — kommer de på innsida av fascinerende og i norske medier uutforskede miljøer.

Det er som om de slapper mer av, da, når de ikke er alene. Heimly er igjen den perfide sidekicken og mesterfotografen (bildene han tar, som klippes inn mellom opptakene, à la HBO-serien «How To Make It In America», viser en til dels ukjent, nærmest Martin Parr-aktig side av ham).

Ari Behn er igjen den sokratiske verdensmannen, som får irske sigøynerhøvdinger på gråten og tilknappede japanere til å åpne seg, simpelthen ved å spørre dem: «Hva snakker dere om, når dere snakker om kjærlighet?»

Og så lenge ingen andre går rundt og baserer intervjuene sine på boktitler av Raymond Carver, er det liten tvil om at norsk journalistikk trenger Ari Behn.