Anmeldelse: Malin Stensønes, «Skyggejakt»

I politiets hemmelige verktøykasse

Politiets metoder for å overvåke oss er nifst avanserte, men de kriminelle nettverkene ligger stadig et hestehode foran, viser Malin Stensønes i sin nye bok.

MALIN STENSØNES: Politiker og forfatter. Har tidligere skrevet om Afghanistan-soldater og Beredskapstroppen. Nå har hun i tre år fulgt politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Foto: Aschehoug
MALIN STENSØNES: Politiker og forfatter. Har tidligere skrevet om Afghanistan-soldater og Beredskapstroppen. Nå har hun i tre år fulgt politiets arbeid mot organisert kriminalitet. Foto: Aschehoug Vis mer
Publisert

«Skyggejakt. Fra innsiden av politiets kamp mot organisert kriminalitet»

Malin Stensønes

Sakprosa

Forlag: Aschehoug
Utgivelsesår: 2021

«Interessant, og pessimistisk.»
Se alle anmeldelser

Den som foretrekker å sove godt om nettene bør ikke lese Malin Stensønes nye bok «Skyggejakt». Av undertittelen, «På innsida av politiets kamp mot organisert kriminalitet», forstår man hvorfor. Ubehaget skyldes ikke aversjon mot politiets metoder. Det er snarere dokumentasjonen av kriminalitetens voldsomme omfang og globale karakter, som skremmer.

Den mye omtalte gjengkriminaliteten i Oslo øst og sør, blir rene speiderbevegelsen mot Mocro-mafiaen som nå i sommer likviderte journalisten Peter R. de Vries på åpen gate i Amsterdam. Han skulle vitne i en sak mot dette nettverket som har sitt utgangspunkt i Marokko og Nederland, med forgreininger til Irland, Balkan, Sør-Amerika, Spania og Sverige. Og etter hvert – til Norge.

Etiske problemer

Malin Stensønes har fulgt norsk politi i tre år for å kartlegge hvilke metoder de har til rådighet i kampen mot org.krim, som de kaller det. Stensønes har en variert bakgrunn fra Forsvarsdepartementet, Rederiforbundet, Norad mm, og som KrF-politiker. I 2012 utga hun boka «På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan». I 2017 kom «På vår vakt. Beretninger fra Politiets Beredskapstropp». Og fjor figurerte hun som ghostwriter for forsvarssjef Eirik J. Kristoffersens bok «Jegerånden. Å lede i fred, krise og krig.»

Hun er blitt kritisert for å være mikrofonstativ for politiet, altså for mangel på kritiske spørsmål til sine intervjuobjekter. Heller ikke «Skyggejakt» utpreger seg med noen markert kritisk distanse til de portretterte politifolkene og deres arbeid. Men i rettferdighetens navn må det påpekes at hun ikke skygger unna kontroversielle spørsmål ved politiets metoder, som for eksempel etiske problemer rundt behandlingen av informanter. Friksjoner mellom Kripos og politidistriktene, dårlig samordning av innsatsen, og mulig nedprioritering av org.krim etter nærpolitireformen, behandles i boka. Politiets motparter i bestemte sakskomplekser, som forsvarsadvokatene John Christian Elden og Morten Furuholmen, slipper også til.

Operasjon Hubris

Stensønes følger en spesiell politioperasjon i de tre åra hun skildrer. Operasjon Hubris blir formelt innledet i april 2018. Da blir det startet etterforskning mot et nettverk som er mistenkt for å innføre store mengder narkotika til Norge. Bakmennene er internasjonalt etterlyst og antas å oppholde seg i Marokko. De er sentrale i å forsyne stoff til de kriminelle gjengene på Østlandet. Tingretten gir tillatelse til såkalt skjult etterforskning.

Fasit for Operasjon Hubris i september 2021, når bokmanuset leveres, er imponerende: 68 personer er pågrepet, 33 er dømt, 35 venter på rettssak. 4,2 tonn hasj er beslaglagt, 355 kilo amfetamin, 82,5 kilo kokain, 77 kilo MDMA, 25 kilo heroin. Gateverdien er en halv milliard kroner. I tillegg kommer beslag av cash, våpen og luksusartikler. Hubris betegnes som en av norgeshistoriens mest vellykkede operasjoner mot organiserte kriminelle miljøer.

Operasjonen brukes som utgangspunkt til å beskrive både politiets organisering og deres metoder, åpne og skjulte. Sentrale ledere portretteres, og en skog av forkortelser presenteres. OPDs SO (Oslo politidistrikts seksjon for spesielle operasjoner) som er underlagt FEE (Felles enhet for etterforskning og etterretning) og som i denne saken opererer sammen med Kripos’ SOT (Seksjon for operative tjenester). Her gjelder det å holde tunga rett i munnen; en liste over de mange forkortelsene bak i boka hadde gjort seg. Andre involverte er Interpol og Europol. Som det påpekes gjentatte ganger i boka, org.krim er global virksomhet.

Tar aldri slutt

I Operasjon Hubris spores narkotikaen bakover fra Norge, over svenskegrensen ved Trysil, til Danmark, Nederland, Spania og Marokko. Her får man en pedagogisk gjennomgang av forskjellene mellom gjengkriminalitet og organisert kriminalitet, samt beskrivelser av sentrale steder, fra Rif-fjellene i Marokko, via utskipningshavna La Línea de la Concepción ved Gibraltar, containerhavna i Rotterdam og «narkosentralen» Amsterdam.

Utviklingen av politimetoder, som kommunikasjonskontroll, skjult overvåking og informantbehandling, kan leses med en slags skrekkblandet fryd, ettersom man vet at det dreier seg om et kappløp på liv og død, der de kriminelle nettverkene alltid ligger et hestehode foran. At internasjonalt politi har maktet å knekke krypterte dataprogrammer som EncroChat, Sky ECC og Anom, har bidratt betraktelig i kampen mot org.krim.

Men skyggejakten fortsetter, nye nettverk overtar, det tar aldri slutt, skriver Malin Stensønes avslutningsvis i en interessant, men egentlig dypt pessimistisk, fortelling fra virkeligheten.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer