Debatt: FNs klimapanel om landarealer og klimaendringer

I politikken er natur et unntak

Nyere utenrikspolitiske redegjørelser sier mer om Bollywood enn om et av de kanskje viktigste stykkene kunnskap i moderne tid.

UT MOT REGJERINGEN: WWF-sjef Bård Vegar Solhjell. Foto: Christian Roth Christensen
UT MOT REGJERINGEN: WWF-sjef Bård Vegar Solhjell. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer
Meninger

Planeten vi bor på er omgitt av et stoff som er så viktig at det bærer dens navn: Jorda.

Jord er grunnlaget for skoger, gressletter og andre naturtyper som vi mennesker er helt avhengige av. Bruk av levende jordsmonn gir oss mat, medisiner, klær, materialer, energi og mye mer.

Men, vårt misbruk av jordens landarealer utgjør nå en betydelig andel av klimagassutslippene. Opptil 30 prosent av løsningen på klimakrisen ligger i vår bruk av naturen!

Rapporten som ble lansert i dag viser at det er umulig å stanse klimakrisen og nå klimamålene uten at vi endrer måten vi bruker – og misbruker – landarealene på.

Den forteller oss at landbruk, skogbruk og annen bruk av natur bidrar med nesten en fjerdedel av klimagassutslippene. Ganske sjokkerende viser den at mennesker utnytter 72 prosent av planetens isfrie arealer. Samtidig som vi bare bor på én prosent.

Vi får hvert år mindre natur. Skog, myr og andre naturtyper.

Nordmenn elsker naturen. Vi drar på turer, ser på naturprogrammer og deler bilder i sosiale medier. Naturen er med oss på Instagram og Facebook, men i politikken er dette for de spesielt interesserte.

I dag er natur i politikk et unntak, men i fremtiden det må bli regelen.

I den store multimeldinga Meld. St. 27. (2018-2019), Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid, er naturpanelet IPBES ikke nevnt. Det som ifølge professor Johan Rockstrøm sammen med IPCC er det viktigste stykket kunnskap i moderne tid.

Nyere utenrikspolitiske redegjørelser sier mer om navnestrid Makedonia-Hellas enn om natur. Ja, til og med Bollywood er nevnt, men ikke naturpanelet. Regnskogsatsingen er et fantastisk unntak i en utenrikspolitikk der natur ellers er stort sett fraværende.

Ja, vi har tatt vare på viktig natur. Vi har engasjerte og dyktige folk i Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og lokalt. Det er vedtatt at vi skal verne ti prosent av skogen og kartlegge gammelskog. Det er vedtatt at 15 prosent av ødelagt natur skal restaureres innen 2025. Myr og vassdrag skal vernes for å redde de mest trua artene våre.

Nettopp derfor blir jeg så oppgitt over signalene fra statsministeren da hun nylig varslet mer nei til natur og klima framover. Hun sa at « … det er blitt veldig mye detaljstyring av statlige føringer fra ulike hold. Det kan være miljømyndigheter på noen områder, men det kan også være i vei- og samferdselsspørsmål …»

Vi har et system for at regjeringen skal beskytte sine egne miljøregler. Klimamål, artsmangfold, vern. Men statsministeren skryter av at de nesten aldri – bare 1 av 10 ganger – tar hensyn til miljø og natur.

Nå skal det altså tas enda mindre hensyn. Selv om vi vet det er nettopp utbygging som truer naturen. Selv om riksrevisjonen har påpekt problemet ved at «innstramming av bruken av innsigelser i plansaker kan svekke nasjonale hensyn». Selv da skal natur- og klimahensyn overkjøres enda mer enn 9 av 10 ganger.

Det gir ingen mening med klimamål eller mål om vern når kommunene får beskjed om at staten aldri vil følge opp når de stanger mot et lokalt hensyn.

For det er summen av alle de små, lokale beslutningene som er nedbygging av arealer. Som slipper ut karbon og truer artsmangfold. Som truer hele planeten.

Det er ikke bare i politikken natur må bli viktig. Et bærekraftig næringsliv er fullstendig avhengig av naturen. Derfor vil WWF Verdens naturfond lansere et tiltak bestående av to ord: mer natur. Vi trenger mer natur i politikken, i næringslivet og ikke minst i matsystemet.

World Economic Forum rangerer nå ødeleggelse av naturlige økosystemer, vannmangel og luftforurensning som mye større trusler enn risikoen knyttet til aksjebobler, korrupsjon eller terrorangrep.

Derfor har WWF invitert med seg næringslivet i et opprop, der vi ber regjeringen om å arbeide aktivt og målrettet for at en global naturavtale kommer på plass i 2020.

Vi må gå fra å ta vare på viktige enkeltarter og områder, til å få mer natur. Mer natur er et sentralt globale grep for en mer bærekraftig planet, og dermed for å ta vare på oss sjøl.

Da holdet ikke med enkelte engasjerte politikere og departement, enkelte vedtak. Hele tankegangen og politikken må snus. Regjeringa og Stortinget må engasjere seg i å få en global naturavtale, og å ta bedre vare på det karbonlageret som Jorden faktisk er!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.