I pop- boksen

«Det er ingen kampsak for meg å være annerledes, men det jeg gjør nå vil sikkert bli oppfattet som en motreaksjon mot det jeg har gjort før. Jeg har jo vært så langt over på den andre siden», sa Marit Larsen til Dagbladet i januar 2005, i det først store intervjuet etter M2M-bruddet med Marion Ravn. Her er det mye troll i ord.

Da var debutalbumet over et år unna, men hun visste åpenbart hva hun snakket om – og hvor hun ville med musikken sin. «Den andre siden» var ikke nødvendigvis noe skummelt sted i hennes øyne, men det kunne åpenbart tjene sin hensikt som en motpol i jakten på det perfekte poputtrykk.

I det samme intervjuet kom Marit Larsen dessuten med følgende programerklæring: «Slik jeg ser det, kan popmusikk deles i forskjellige bokser. Den enkle og den som er litt mer komplisert, litt mer kunstnerisk. Du kan fint være i begge boksene på en gang». Et nytt bilde på akkurat det samme, søken etter å lage musikk med både hjerne og hjerte, musikk med kunstneriske og kommersielle ambisjoner.

Når Dagbladet i dag kårer Marit Larsens andrealbum «The Chase», etterfulgt av så forskjellige artister som Tommy Tokyo, Lindstrøm og Rockettothesky, til årets beste norske plate, så er det nok i aller høyeste grad et uttrykk for at musikkåret 2008 i Norge – fattig på nybrott og spenning for øvrig – har stått i nettopp denne smarte popmusikkens tegn.

Plater med stor grad av kunstnerisk verdi og antatt vanskelige kommersielle kår, kan slumpe til å selge langt mer enn de obligatoriske 490 eksemplarene – Tommy Tokyo på andreplass nærmer seg et femsifret salgstall for ei plate som på mange måter er langt særere enn hva som tradisjonelt skal appellere til den gjengse musikksmak. Men det er også noe man kunne si om Madrugada, dette bandet som tviholdt på et romantisk rock’n’roll-syn og en musikalsk visjon preget av obskur punk- og rootsrock. De ble Norges største band likevel.

Og så er det gradsforskjeller av hva som er sært kontra kommersielt. Som Marit Larsen, nok en gang i et visjonært øyeblikk, utbrøt mot slutten av det ovennevnte Dagblad-intervjuet for fire år siden:

«Men hei, det jeg holder på med nå er ikke helt Ultimafestivalen heller, altså. Jeg skriver fortsatt sanger med vers og refreng».