ALLE SKAL HA: Pressekonferanse i Stortinget i dag da budsjettforliket ble lagt fram. Fra venstre: Høyres parlamentariske leder Trond Helleland, Frps parlamentariske leder Harald T. Nesvik, KrF-leder  Knut Arild Hareide og Venstres leder Trine Skei Grande. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ALLE SKAL HA: Pressekonferanse i Stortinget i dag da budsjettforliket ble lagt fram. Fra venstre: Høyres parlamentariske leder Trond Helleland, Frps parlamentariske leder Harald T. Nesvik, KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstres leder Trine Skei Grande. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

I pose og sekk

Budsjettforliket gir en politikk som flere kan like. Men kan det stagge regjeringspartienes fall på målingene?

Kommentar

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett, stupte oppslutningen. Frp har vært nede på ti prosent, mens opposisjonspartiet Ap har sett førti-tallet. Statsminister Erna Solberg har falt i popularitet og velgerne har flokket seg om Jonas Gahr Støre.

Dagbladets siste måling viser at Ap er nesten dobbelt så store som Høyre.

Det var aldri et blåblått budsjett velgerne ville ha, folk flest er nærmere sentrum. Med forliket er de skarpeste, blå kantene filt vekk. Alle har fått satt sine fotavtrykk, som Frps Harald Tom Nesvik uttrykker det. Budsjettet er sentrumspyntet, grønnere og mer sosialt. Det nye statsbudsjettet kan kanskje gjøre lyseblå velgere mer fornøyde. Foreløpig ser det ut som om Frp er mottakeren av de fleste fotavtrykkene, og er det partiet som har mest å forklare for velgerne sine.

Dette er nytt: Det gis støtte til hybridbiler, mer til jernbane og kollektiv og biodiesel skal gjøres til et konkurransedyktig drivstoff i den norske bilparken. El-avgiften økes, det blir dyrere å fly og det innføres en plastposeavgift - en ny Jensen-pose (eller Knut og Trine-pose) som allerede er i ferd med å bli berømt.

Det viktigste grepet i den sosiale delen, er at det omstridte behovsprøvde barnetillegget er beholdt. Det er «funnet løsninger» når det gjelder overgangsordningen og problemstillingen rundt uføre med gjeld. Bunnfradraget økes. Én prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til verdens fattige, flere flyktninger skal tas imot og det kommer mer penger til barnehagene. Det kommer et kunnskapsløft med flere lærere for de yngste. Gratis høyere utdanning er sikret. Venstre og KrF har reversert kuttene i pressestøtten, støtten til litteraturhusene, til NRK og til kulturtilbud for eldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen av dette har vært lavthengende frukt. Siv Jensen var tidlig klar på at staten skal inn med støtte til hybridbiler. Det var aldri særlig tvil om at KrF ville få bistandsprosenten. Det siste ble klart allerede i første forhandlingsmøte.

Men det har vært mange kamper. Høyre-statsråd Thorhild Widvey har fått så å si hele kulturpolitikken sin reversert. Flere flyktninger og flere miljøavgifter kan neppe kalles typisk Frp-politikk. Den hardeste kampen stod om bensinavgiftene, mellom Venstre og Frp. Frp ville ikke ha tålt et tap her. I 1986 felte Frp Willoch-regjeringen på en lignende sak. Derfor sto Erna Solberg og Siv Jensen hardt på i denne saken.

Som Støre sier i intervju med Dagbladet, har regjeringen og samarbeidspartiene nærmet seg en politikk som har bred oppslutning i Stortinget. Samtidig ligger hovedlinjene i budsjettet fast. Det innebærer blant annet at regjeringen fortsatt lover tre milliarder i formuesskattelettelser.

Høyresida vil kalle det omstilling og økt konkurransekraft. Venstresida vil kalle det urettferdige skatteletter til de rikeste. Det største slaget om velgerne står i den økonomiske politikken.

Spørsmålet er om budsjettforliket er nok til å omvende de frafalne velgerne. Meningsmålingene viser tydelig at Høyre og Frp har tatt skade av budsjettkaoset i høst. For å vinne debatten framover, må regjeringen bort fra kaosmodus og inn i angrepsmodus.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook