HOLDBART? Kanskje er det mer fornuftig å sette en aldersgrense som lar folk selv bestemme når det er greit å skjære i kjønnsorganene deres? spør Forsberg. Skjermdump: worldstarhiphop.com
HOLDBART? Kanskje er det mer fornuftig å sette en aldersgrense som lar folk selv bestemme når det er greit å skjære i kjønnsorganene deres? spør Forsberg. Skjermdump: worldstarhiphop.comVis mer

I religionens navn

Dersom noen av religiøse grunner ønsker å tatovere sitt barn her i Norge, skal staten betale?

Tirsdag forrige uke kunne lesere av Dagbladet på nett forferde seg over en mor som tvangstatoverte sin sønn. Gutten var i fireårsalderen og fikk tallene «666» tatovert på armen. Visstnok er denne type tatovering et tegn på at man er «velsignet av Jesus» i den kristendomsbaserte sekten «Growing in Grace». Av ingressen, «Sjokkerende video vekker avsky», framgikk det hvilken reaksjon Dagbladets journalist ventet av leseren. Fra reaksjonen i sosiale medier er det ingenting som tyder på at Dagbladets journalist tok feil. Det kan rett og slett virke som om folk flest ikke syns det er greit med tvangstatovering av små barn.

Litt besynderlig er det derfor at det ikke har blitt mer oppstuss over rapporten (NOU 2013:1) som Tros- og livssynsutvalget la fram for noen uker siden. Der foreslås det ikke bare at man viderefører en liknende skikk i Norge, men at det offentlige skal ta regningen.

Skikken det er snakk om er rituell omskjæring av gutter, som utvalgets flertall mener helsevesenet bør finansiere. Ved første øyekast virker disse to praksisene kanskje ikke sammenliknbare, men la oss ta en titt på fakta.

For det første er det i begge tilfeller snakk om religiøs skikk. Omskjæring symboliserer i både jødedommen og islam en pakt med Gud, mens medlemmene av Growing in Grace mener at tatoveringen gir Jesu? beskyttelse. Fra et sekulært perspektiv er det rart om man skulle gi statlig støtte til den ene oppfattelsen, samtidig som man fordømmer den andre.

De to skikkene fortoner seg også svært likt for det berørte barnet. Det er i begge tilfeller snakk om et smertepreget inngrep man ikke får muligheten til å samtykke til. Begge inngrepene medfører en religiøs merking av barnet, og i begge eksempler er det foreldrenes religiøse identitet som markeres. Dessuten er begge relativt permanente, og langt fra så flyktige av natur som dåp, som utvalget velger å sammenlikne omskjæring med.

Visse forskjeller finnes, men det er vanskelig å se prinsipielle grunner til at disse skulle rettferdiggjøre forskjellsbehandling fra statens side. Det er selvsagt fysiske forskjeller på de to inngrepene, men ingenting tilsier at et lite barn skal ha en større rett til kroppslig integritet for sin arm enn for sitt kjønnsorgan. Om noe er nok fjerning av tatovering langt enklere enn å gro tilbake de nervene som frarøves barnet i en omskjæring.

Forskjeller finnes også i utøverne. Der omskjæring praktiseres av to verdensreligioner er det kun en relativt ukjent sekt so driver med denne tatoveringen. Men heller ikke dette tilsier at staten bør forskjellsbehandle. I et sekulært samfunn kan vi ikke gjøre oss til dommere over hvor stor eller gammel en religion skal være for at dens medlemmer skal få nyte godt av religionsfriheten. Når inngrepene er av såpass lik karakter bør de behandles likt.

Sist kan man peke på helsegevinster ved omskjæring av gutter. Her er forskningen delt, men selv om alle påståtte helsegevinster skulle vise seg å slå til er det ingen grunn til å utføre inngrepet på spedbarn. Det er tross alt ingen i den offentlige debatten som ønsker et totalforbud mot omskjæring. Forslaget som har vært oppe tidligere er å innføre aldersgrense, slik at guttene selv skal kunne samtykke. Voksne mennesker bør selvsagt få lov til å behandle sine kjønnsorgan slik de selv vil, men også barn bør få ha medbestemmelsesrett i et så personlig spørsmål som hvorvidt man ønsker å permanent merke kroppen sin med religiøs tilhørighet.

Spørsmålet vi står igjen med blir da til Tros- og livssynsutvalget: Dersom noen av religiøse grunner ønsker å tatovere sitt barn her i Norge, skal staten betale? Skal vi påse at det gjøres under sterile forhold? Skal vi påby bruk av bedøvelse når barn tatoveres? Eller er det kanskje mer fornuftig å sette en aldersgrense som lar folk selv bestemme når det er greit å skjære i kjønnsorganene deres?

Følg oss på Twitter