Før i tida var det noe som het saksordfører. I politikken. I dag er det ikke slik. Nå har politikerne uniformert språket sitt. Ingen kan legge fram noe uten å ha med kjerneordene.

De viktigste er bærekraftig, kortreist, regnskogen, grønt skifte, reform, integrering, togradersmålet, toprosentkravet. Og den forrige regjeringa.

På Stortinget har politikerne skaffet seg bærekraftige lønnsavtaler, og de aller fleste er kortreiste. Det finnes en og annen som må hentes med fly fra grisgrendte strøk, men det er ikke noe problem.

Det er nemlig viktig at vi flyr mye, for da bevarer vi Regnskogen. Derfor kan vi sende en komité på 70–80 stykker til Kina eller Alaska med jevne mellomrom. Med god samvittighet. For vi kan forurense så mye vi vil her i Norge. Så lenge vi kjøper klimakvoter i Regnskogen.

Før i tida kjøpte vi avlatsbrev for å betale for våre synder, nå heter det klimakvoter. Litt problematisk er det for oss vanlige, at vi må bytte bil fire-fem ganger i året. For uten eksperter, varierer det veldig hva slags drivstoff som er mest miljøvennlig. Det koster flesk å ha den bilen som er grønnest. Til enhver tid.