I Robert Redfords hage

TENKER STORT: «A New Naturalism» er en gruppeutstilling. Jeg er den eneste fotografen. De seks andre er malere og skulptører. Her bruker jeg fotografiet som medium, men bildene er mer maleriske og sfæriske. I farger. Dessuten er de store, 1,5 ganger 1,5 meter. De samme bildene ble stilt ut i fjor i Gramercy Hotel, hvor gallerier fra hele verden har hvert sitt hotellrom til disposisjon. Denne begivenheten går av stabelen en gang i året. Det var en kaotisk, men spennende opplevelse.

PAKT MED DJEVELEN: Flere av bildene mine er forhåndssolgt før denne utstillingen. De er priset til omtrent 21 000 kroner per stykk, men tro ikke at jeg blir rik. Galleristene på Manhattan er rikinger som lever på andres kreativitet. De tar halvparten av salgsinntektene, og kunstnerne må pent finne seg i å inngå pakter med djevelen.

ROBERT REDFORDs HAGE: Konkurransen i New York er knallhard og jeg er heldig som stadig vekk får varierende oppdrag. Alt fra reklame til portretter for New York Times Magazine. Jobbene finansierer mine kunstneriske prosjekter, men de inspirerer vel så mye som de finansierer. Gjennom oppdragene for New York Times får jeg møte mange personligheter. Noen kjendiser har det også blitt. Jeg har for eksempel sittet og ventet på Robert Redford i over to timer i hagen hans. «Ja, ja. Her sitter jeg i hagen til Robert Redford og kjeder meg», tenkte jeg. Men da han endelig kom ut ropte han «hei Anne!», og jeg ropte «hei Bob». Han viste seg å være en sympatisk mann. Men ganske rar, egentlig. Jeg inviterte ham til utstillingen min og han lovet å komme. Jeg vedder en femmer på at han kommer...

Artikkelen fortsetter under annonsen

ET LIV UTEN KJØKKEN: Jeg bor på et loft. I et industrilokale som er omgjort til studio. Om jeg har dusj? Nei. Do? Ja, på en måte. Dessuten har jeg planer om å få meg en liten kjøkkenkrok. Gjennomsnittlig spiser New Yorkere ute fire dager i uka. Jeg er oppe i syv dager.

NEW YORK, NEW YORK: Her er det folk fra alle verdenshjørner og høyt tempo 24 timer i døgnet. Byen er herlig elektrisk, men det kan også bli slitsomt. Men for øyeblikket kan jeg ikke tenke meg å flytte tilbake. Mulighetene er så begrenset i Norge. Den amerikanske friheten innebærer at man er sin egen grense, og det gir meg en energi som jeg ikke finner hjemme. I Norge starter de fleste setninger med «nei!». I New York er man mer åpne og positive til nye ideer. I framtida ser jeg for meg at jeg fordeler tiden mellom New York og Oslo mer enn jeg har gjort i disse syv årene, hvor jeg bare har vært hjemme ved juletider.

SEXY MARSBOER: Jo, det er riktig at jeg har en liten rolle i filmen «Niagravation». Det er en camp-space komedie, og jeg spiller en sexy marsboer. Jeg har veldig få replikker, så det er nok ingen Oscarnominasjon for beste kvinnelige birolle i vente. Men de har i hvertfall brukt meg, og dessuten ett av bildene mine, til filmplakaten. Å få muligheten til å spille sexy marsboer er den mest interessante erfaringen jeg har gjort i New York. Skikkelig speisa.