I rockens vold

Fredag ble med Span på rocketurne i Storbritannia. Der møtte vi Spanfamilien som består av fattern, bandet og noen ordentlige rare fans.

BACKSTAGE PÅ KLUBBEN Casbah i Sheffield: - Det er dette det handler om, sier en lettere oppspilt trommis Fredrik Wallumrød (30).

- Hva da?

- Misjonering.

Han åpner en øl, tørker svette og forsvinner ut i det dunkle lokalet.

Vi møter vokalist Jarle Bernhoft (27) i gangen på krykker.

- Jeg kommer snart, skal bare legge litt is på kneet, sier han.

Jarle har et kne som trenger å opereres etter ei motorsykkelulykke i Afrika, Fredrik har en forslått albue og den splitter nye bassisten Kim (24) har krampe i tommelen. Foran scenen i kveld var det knapt tjue mann, og lokalet Casbah minnet mest om en dårlig fritidsklubb. Et annet band ville kanskje gitt faen. Men Span dro i gang sin energiske rock\'n\'roll som om det var flere tusen i salen. De headbanget, tøyset med publikum og så ut som de hadde det utrolig fett. Etterpå var det rett bort til publikum.

- Det handler om å spre ordet. Det er den beste markedsføringen du kan få, forteller Fredrik.

- Jeg er bare takknemlig for at de som er her kom, skyter gitarist Fridtjof Nilsen inn.

DET ER FØRSTE gang de headliner en turne i Storbritannia. Lørdag var de Exeter, i morgen er det Birmingham, så Liverpool, Glasgow, Cardiff og en drøss andre steder før de ender i London den 19. februar. Men Span har turnert flere ganger i Storbritannia som oppvarming for band som Jetplane Landing, Sugarcult, Evanescence, Cheap Trick og Vendetta Red.

Det blir fans av sånt.

- Span er favorittbandet mitt, sier Matt (19) og smiler med tannregulering både oppe og nede. Han er her med kameratene Adam (19) og Mickey (19). En av dem har både t-skjorte, og treningsjakke med Span på. Alle har fått kloa i debutplata «Mass Distraction», som slippes i Norge 23. februar. De forteller ivrig hvilke låter de liker best.

- Span har låter som passer til alt. Er jeg deppa blir jeg i godt humør, er jeg sint får jeg ut aggresjon, sier Mickey.

- Og gutta i Span er bare de hyggeligste de kan møte, forteller de.

Litt lenger inne i lokalet står Mike Hayes (45) sammen med sine to sønner Daniel og Christopher. Han har kjørt helt fra Glasgow. Det tar fire timer. Da han våknet i dag tidlig, sendte han en tekstmelding til Spans manager James Sandom hvor det sto «I am so excited about tonight».

- Jeg har sett Span over tjue ganger nå, og det er alltid verdt det. De er helt fantastiske. Jeg håper bare de får den markedsføringen de trenger for å bli ordentlige suksessfulle, sier han nøkternt. Akkurat det siste er han behjelpelig med. Albumet «Mass Distraction» har han allerede anmeldt og lagt ut på forskjellige musikk-nettsider, og hvis det er for eksempel en skrivefeil i TV-reklamen for plata, sier han ifra til plateselskapet. I kveld er han mest opptatt av hvor synd det er at Vemund har sluttet, men sier raust til den nye bassisten Kim Nordbæk:

- Welcome to the Span family. I am Mike Hayes.

DA DET BLE KLART at Vemund Stavnes skulle slutte, eksploderte det på hjemmesiden til Span. I løpet av minutter hadde 334 logget seg på. De ville vite når, hva og hvorfor det. Og hvem skulle ta over? I Span-leieren var stemningen også urolig. De skjønte at Vemund hadde andre prioriteringer, å være så mye på turne har sin pris. Men nå rett før plateslipp og turne i England? Det var krise.

- Vemund var forberedt på å fortsette en stund til, men vi følte at det var bedre å finne en ny med en gang slik at vi kunne fortsette å bygge videre 100 prosent, sier Jarle.

FOR BARE TO UKER siden var Kim lærerstudent i Oslo. Fyllesyk i en seng på Gran Canaria får han en telefon. Det er en Fridtjof Nilsen fra bandet Span. De trenger noen som kan slippe alt og dra på turné.

- Det ble litt oppstyr med kjæresten min og familien. Mormor var spesielt bekymret over at jeg skulle slutte på skolen, forteller Kim etter vi har forlatt Casbah. Indiske retter går ned på høykant. Klokka har passert midnatt og det skåles i øl inne på den lille restauranten i Sheffield. Men Kim forteller at han var sikker, Span-fan som han er.

- Så jeg sa bare: Mormor, jeg trenger rock nå.

Latteren runger. På enden av bordet sitter turnémanager Paul Anthony McGivern (40), mest kjent som Gigsy. Span kaller han bare «fattern». Den tidligere ingeniøren hoppet av A4-livet for tretten år siden og har turnert verden med forskjellige rockeband siden. Span er favorittene hans. Og etter Storbritannia blir det turné i Norge og Amerika. Jobben hans er å organisere, rigge, kjøre bil og jage groupies.

- I går sto det to jenter utenfor hotellet vårt og ropte «Span». De var ganske heslige, sier Jarle, som i likhet med de andre har dame hjemme.

- Men husker du den gangen det satt to toppløse jenter backstage og klina? Det hadde jo en viss underholdningsverdi, ler Fridtjof eller «Joff» som de kaller han her i England. Og når de først er i gang med historier kommer Kerrang! Awards opp ganske kjapt. Høydepunktet inkluderte gratis alkohol og en samtale med dansken i Metallica. Nedturen spy på skoa og en grinende Jarle i dusjen.

I kveld blir det kun noen øl og litt whisky på rom 118.

- ER DU KLAR? Det er Fridtjof som står utenfor hotellrommet mitt mandag morgen med treningstøy. Klokka har akkurat passert ti og Fredags utsendte er fyllesyk.

- Jeg liker å se litt av stedene vi besøker, ikke bare innsiden av en klubb. Dessuten gir joggingen energi som jeg trenger på scenen, sier den tidligere programlederen i Sone 2. En time seinere er jeg utslitt og rød som en hummer. Fridtjof er ikke en gang svett.

BIRMINGHAM; ACADEMY 3, FLERE TIMER SENERE: Det er en ganske annen stemning i kveld. Lokalet er nesten fullt, og en gruppe jenter med Span-capser står helt foran. Jarle klarer ikke danse på grunn av beinet, men ser ut som en ny versjon av Mick Jagger likevel. Fredrik har spist fire smertestillende og denger løs på trommesettet, mens det lyse håret til Fridtjof står som en sky rundt han. Kim har varmet opp tommelen og spiller bass for Span, som han var født til det.

Og når de drar på med låter som «Baby\'s Come Back» og «Found» kan publikum tekstene og er helt med. Etterpå skal alle ha autografer. Birmingham er hjemmebane. Det finnes til og med en fyr her som har tatovert Span på ryggen. En annen, Ali (17), innviterer guttene hjem på middag til moren hans, mens venninnegjengen med Jen Walker (16) i spissen forteller at de skal se Span fem ganger til i løpet av turneen.

- Men hva er det som gjør at folk blir så besatt av Span?

- Jeg vet ikke, men jeg så de to ganger også ble de favorittbandet mitt. Nå e-mailer jeg med de og på Spansidene treffer jeg andre fans, som jeg faktisk har blitt venner med.

- Wow.

- Ja, det er ingen andre band som er som Span.

Span slipper singelen «Don\'t Think The Way They Do» på mandag.

<B>ROCK ON: - Det gir en enorm energi å spille live, sier Jarle. Og Span gir alt enten det er fem eller femhundre i salen. Som NME skrev: Det ser ut som de har det gøy.
<B>RIGGER SJÆL: Med god hjelp av «fattern» rigger gutta i Span hver konsert selv. Klokka har akkurat passert 1500 mandag i Birmingham og Fridtjof og Kim ruller ut av bilen foran kveldens spillested, Birmingham Academy.
<B>FULL RULLE: Span har 24 spillejobber i Storbritannia på 27 dager, og om få uker slippes debuten. - Vi ville gjengi noe av det vi gjør live, sier Fridtjof i et avslappa øyeblikk.
<B>NYKOMMEREN: Bassist Kim Nordbæk (24) slapp lærerutdannelsen, lærte seg å spille med plekter og ble en del av Span.