KOMMENTARER

I romanen «Det svundne er en drøm» møtes to store vriompeiser

Da Sandemose oppsøkte Vinje ved Søsterkirkene.

PÅ GRAN: Vinje døde på Sjo gård, dit han dro for å besøke sin venn, presten Bang. I dag er huset der han døde, et lite museum. Vinjes siste dager var trist som en skillingsvise. Han var samme sted på bryllupsreise året i forveien. Kona Rosa ble gravid og fødte en sønn, men døde under fødselen. Kort tid etter døde også Vinje selv, av kreft i magen. Han ønsket å bli gravlagt på Gran, han syntes kirkegården der var mye vakrere enn den i Oslo. Foto: Fredrik Wandrup
PÅ GRAN: Vinje døde på Sjo gård, dit han dro for å besøke sin venn, presten Bang. I dag er huset der han døde, et lite museum. Vinjes siste dager var trist som en skillingsvise. Han var samme sted på bryllupsreise året i forveien. Kona Rosa ble gravid og fødte en sønn, men døde under fødselen. Kort tid etter døde også Vinje selv, av kreft i magen. Han ønsket å bli gravlagt på Gran, han syntes kirkegården der var mye vakrere enn den i Oslo. Foto: Fredrik Wandrup Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Aasmund Olavsson Vinje kom til verden for 200 år siden. «Fødd i Vinje 6 april 1818, daaen i Gran 31 juli 1870», som det står på den mektige gravsteinen hans ved Søsterkirkene, selv om han strengt tatt utåndet 30. juli. De to kirkene ligger vakkert til med utsyn over det vide og kuperte landskapet på Hadeland. Kirkegården omgir Nikolaikirken, den av de to som er i bruk.

Mye blir i disse dager skrevet om Vinje. Hans posisjon i norsk kulturhistorie er mangfoldig. Journalisten står i sentrum for Nasjonalbibliotekets feiring av den nyskapende pressemannen, som gjennom sin korrespondentvirksomhet i Drammens Tidende og seinere gjennom sitt eget ukeblad Dølen utviklet reportasjeformen som litterær sjanger. Hans verk «Ferdaminne frå sumaren 1860» (1861) ble først trykt i Dølen og har en solid plass i norsk, litterær kanon.

Boka er nettopp blitt utgitt på ny, med en utmerket innledning av Kjartan Fløgstad. Også det episke diktverket «Storegut» (1866) kommer i ny utgave, med forord av sambygdingen Åsulv Edland. I tillegg kommer Olav Vesaas’ biografi «A.O. Vinje - en tankens hærmann» (2001) ut i på ny. Vinje er ikke gått i glemmeboka,. I tillegg til journalistikken framheves hans lyrikk og hans betydning for nynorskens utvikling. Også som menneske står han som noe spesielt, med sitt tvisyn, sin debattlyst og sitt særegne utseende, med et stort og et lite øye og et uforsonlig glimt i blikket, som også går fram av Brynjulf Bergsliens skulptur på toppen av gravsteinen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer