KOMMENTARER

I Russlands skygge

Verdens største land kaster lange skygger i mange retninger. Men Russlands klient-stater behandles på veldig forskjellig vis, skriver Morten Strand. 

TIDLIG KRØKES: En guttunge kledd opp i sovjetisk militær uniform i Donets i Øst-Ukraina. I denne klient-staten er sovjet-nostalgien levende. Foto: AFP / Aleksey Filippov / NTB / Scanpix
TIDLIG KRØKES: En guttunge kledd opp i sovjetisk militær uniform i Donets i Øst-Ukraina. I denne klient-staten er sovjet-nostalgien levende. Foto: AFP / Aleksey Filippov / NTB / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Den russiske presidenten Vladimir Putin har kalt oppløsningen av Sovjetunionen for «den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre». Og selv om Putin tok litt hardt i, når vi tenker på at både 1. og 2. verdenskrig skjedde i samme århundre, var Sovjetunionens sammenbrudd et stort politisk drama. Dramaet gir også næring til konflikter i dag.

Forholdet mellom patron-stater og klient-stater, er en egen statsvitenskapelig forskningsgren. Og få steder egner seg bedre til å studere patron - klient forhold enn det gamle Sovjetunionen. I denne delen av verden vet man veldig godt at geografi er skjebne. Det vet man i Transnistria i Moldova, og i Abkhasia, og Sør-Ossetia, som etter folkeretten er en del av Georgia. Det vet man i de opprørskontrollerte områdene i Donbas i Ukraina, og det vet man på Krim, som Russland annekterte i mars 2014.

Det er derfor våkent at Det norske universitetssenteret i St. Petersburg i forrige uke arrangerte et seminar om temaet, der viktige stemmer i det norske og russiske forskningsmiljøet på feltet deltok. Der ble det argumentert for at den russiske opprørsrepublikken Tsjetsjenia, der islamister på 1990- og 2000-tallet forsøkte å opprette et eget «emirat», også kan klassifiseres som en russisk klient-stat.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer