I særklasse

Musikk som får publikum i tale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Kulturkirken Jakob, Oslo Ultima-festivalen

KONSERT: Og György Ligeti hører definitivt til dem som har det. Det fikk vi høre på Det Norske Kammerorkesters bidrag til Ultimafestivalen i Kulturkirken Jakob i går kveld.

Et lite knippe tidlige verker sto på programmet, «Continuum» for cembalo, «Bagateller for blåsekvintett» og «Strykekvartett nr. 1». De gjorde rent bord. Idérik som få og pregnant i formuleringsevnen fikk vi musikk som henvendte seg, og traff. Ikke en longør var å spore i de oppfinnsomt tilrettelagte verkene, musikk som får et publikum fordi den har noe å si. Noe viktig.

Kammerorkestrets musikere spilte suverent. Det gjorde de også på kveldens øvrige verker. Det var Helge Ibergs «Dromo-dance», effektiv musikk, som likevel vippet på grensen til å bli illustrasjoner til sine seks undertitler. Og så engelsk musikklivs wonderboy, Thomas Adés, med «Living Toys». Det er musikk med stor geberder, men framstår likevel som mye skrik og lite ull. Var Ligeti en studie i musikalsk konsentrasjon, så ble dette det stikk motsatte.

Men fortsatt godt spilt, under ledelse av Lars Erik ter-Jung.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer