I særklasse

FILM: Det er ikke lett å være ungdomsskoleelev og bli tvunget til å møte opp hver eneste dag, år etter år. Og mens hormonene raser og kvisene spretter, forsøker man å opprettholde en slags kulhet, finne seg sjøl og forsøksvis lære noe. Jeg må innrømme at jeg hadde fortrengt store deler av skoletida til jeg så «Klassen».

Meget +

Laurent Cantet drama vant Gullpalmen i Cannes i år. Den er basert på en roman av François Bégaudeau, som også har vært med å skrive manus – og spiller hovedrollen til Meget+, eller der omkring. Elevene i denne multietniske klassen, sentralt plassert midt i dagens Paris, får også karakter helt øverst på skalaen. Dette er i hovedsak amatører, men innsatsen deres er så overbevisende at jeg aldri tenkte på at det faktisk var snakk om skuespill. Cantets regi er også både så uanstrengt og elegant, at man raskt glemmer det er et stykke fiksjon man ser på.

Den første halvtimen ble jeg sittende og tenke: Hvorfor orker jeg dette her?

Ingen spøk

Som de aller fleste andre nordmenn har jeg mange års obligatorisk skolegang bak meg og føler ikke noe behov for å oppsøke den tida igjen. Jeg har ikke spesielt lyst å møte igjen klassens sjefsmobber, supernerd eller bimbo. For de er her, alle sammen. De snakker et annet språk, kler seg annerledes – men snakker og oppfører seg påfallende likt slik de gjorde den gang jeg var fjortis. Det sier selvfølgelig først og fremst noe om hvor godt denne filmen er laget. Hvor overbevisende den er spilt og hvor troverdig situasjonene blir presentert. Og den understreker det faktum man ikke skjønner før man sjøl er voksen: Det er pokker ikke noen spøk å være lærer heller.

«Klassen» setter i gang følelser. Og tanker. I hvor stor grad skal en lærer la hensynet til enkeltelever gå foran hele klassens behov? Når er det riktig å ta affære overfor «bråkmakere»? Og er det ansvarlig å holde de flinkeste tilbake for at de mindre lærenemme skal få mulighet til å henge med i svingene?

Til tross for alt bråket i klasserommet, er Cantets film et lavmælt og sober, men like fullt viktig innlegg i den stadig pågående skoledebatten. Og en uvanlig godt laget film.