I MÜNCHEN: Mussolini og Hitler i München, 28. september 1938. «Italia skjelver av kjærlighet og entusiasme, jeg venter på ham», skriver Mussolinis elskerinne samme dag i sin dagbok. ??Foto: Scanpix?
I MÜNCHEN: Mussolini og Hitler i München, 28. september 1938. «Italia skjelver av kjærlighet og entusiasme, jeg venter på ham», skriver Mussolinis elskerinne samme dag i sin dagbok. ??Foto: Scanpix?Vis mer

I seng med diktatoren

Italias mest berømte elskerinne noterte sine samtaler med Benito Mussolini. Dagbøkene kommer på norsk i dag, og er en bisarr blanding av sex, ufrivillig komikk og utilslørt jødehat.

|||«Se, se på kjempen din, ta på ham, se så stort og hårete dette brystet er på den slemme, store gutten din.»
Sånn hørtes det ut når diktatoren Benito Mussolini snakket med sin elskerinne Claretta Petacci. Og hun sørget for å skrive det ned. I dag kommer hennes dagbøker skrevet fra 1932 til 1938 ut på norsk, et halvt år etter at de vakte voldsom oppsikt i Italia. For dagbøkene åpner døra til Mussolinis soverom — og inn i de mørkeste delene av diktatorens sinn.
—Jeg tror ikke vi noen gang har kommet så nær en mektig mann. Dette er ikke å kikke gjennom nøkkelhullet. Vi er med opp i senga, sier Mauro Suttora. Den italienske journalisten og forfatteren har redigert Petaccis dagbøker, og Dagbladet møter ham på Hotel Continental i Oslo.

Besatt som tiåring
Claretta Petacci ble opptatt av Mussolini da hun som tiåring så ham ta makten i landet. Seinere skrev hun brev til ham, fulgte etter ham, og ble etter hvert hans mest standhaftige elskerinne. Dagbøkene hun førte ble først nylig frigitt fra det italienske statsarkivet, og endrer inntrykket mange italienere har hatt av diktatoren: Det har vært en utbredt refleks å hevde at Mussolini bare motvillig godtok Hitlers jødehat. I boka «Jeg, Il Duces kvinne» er det ingen motvillighet å spore. 4. august 1938, for eksempel, har Claretta Petacci notert følgende observasjon fra Mussolini, som er irritert over dem som ser ham som Hitlers lakei: «Jeg har vært rasist siden ?21. Jeg forstår ikke hvordan noen kan tro at jeg imiterer Hitler, han var ikke engang født da. Jeg må le. Man må forsvare rasen.»

Det blir enda dystrere noen uker seinere, når han er ute ved havet med sin elskerinne: «Disse skitne jødene, man må ødelegge alle. Jeg vil forårsake et blodbad», forteller han. «Jeg vil få dem anbrakt på en stor øy. Det er på tide at italienerne føler at de ikke lenger bør bli utnyttet av disse reptilene».

Hat og misunnelse
—Han var en overbevist rasist, det er det ingen tvil om, sier Suttora.
—Disse uttalelsene framstår jo som dystre forvarsler om det som skulle komme. Jeg hoppet i stolen da jeg leste dem. Men man må huske på at han snakker til sin elskerinne her, etter han er blitt beskyldt for å dilte etter Hitler. Han er besatt av å sammenlikne seg med Hitler, det er en blanding av hat og misunnelse som får Mussolini til å framstå som et barn.

Forfengelig
Dagbøkene er en bisarr miks av politisk galskap, skamløs forfengelighet og sødmefylte kjærlighetserklæringer. Etter å ha fortalt sin unge elskerinne om jødenes stilling i samfunnet, går Mussolini over til sitt eget antrekk: «Jeg kler denne røde ørnen, liker du denne uniformen? Hva sier du? Er jeg flott i den?» Han snakker om at han i perioder har «tatt fire eller fem kvinner om dagen», og Claretta Petacci setter karakter hver gang hun elsker med Mussolini. Er han «svak», regner hun med at han har ligget med noen andre, og hun blir besatt av å overvåke ham. Mussolini er selv sjalu, men først og fremst opptatt av å framstå som en viril machomann — mektig i politikken, mektig på soverommet.
—Litt som Silvio Berlusconi, sier Mauro Suttora.
—Men han var mer forsiktig enn Berlusconi. Han var svært opptatt av å unngå rykter og sladder.