Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

I seng med fienden?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET FINNES INGEN

rettferdiggjørelse for angrepene mot USA den 11. september. Nettopp fordi terrorismen nekter mennesker grunnleggende rettigheter som retten til liv, til trygghet og til å bli anerkjent som et selvstendig individ må den bekjempes. Av de samme grunnene må ikke kampen mot terror gå ut over grunnleggende menneskerettigheter. Tortur, fengsling på ubestemt tid, «forsvinninger», svekkelse av rettsvernet for «terrormistenkte», terrorkamp som rettferdiggjørelse for grove overgrep og samarbeid med undertrykkende regimer, er eksempler på at menneskerettighetenes stilling er blitt dårligere det siste halvannet året. Som liberalere mener Unge Venstre det bare er ved å forsvare menneskerettighetene man kan skape sikkerhet og hindre terror.

USBEKISTAN ER BLITT

en av USAs og Vestens nærmeste allierte i krigen mot terror. På grunn av sin strategiske beliggenhet nær Afghanistan, er rundt 1000 amerikanske er stasjonert i landet. I Usbekistan er utøvelse av islam bare tillatt i de moskeer staten har godkjent. Medlemmer av selvstendige muslimske menigheter utsettes for forfølgelse, fengsling og ofte tortur. Særlig utsatt er medlemmer av organisasjonen «Hizb-U-Tahir» som ønsker å opprette en islamsk stat med fredelige midler. President Islam Karimov har gjort det klart at man vil fortsette å bekjempe denne organisasjonen. Dette på tross av at det er svært få tilfeller der det er blitt tatt ut konkrete siktelser for voldelige aksjoner, og enda sjeldnere har det vært mulig å bevise skyld. Sekulære politiske opposisjonsgrupper i bevegelsen Birlik (Enhet) og partiet Erk (Frihet) blir også undertrykt og medlemmene forfulgt. Human Rights Watch anslår at det er mellom 6500 og 7000 politiske og religiøse fanger i usbekiske fengsler. Tortur er utbredt i usbekiske fengsler, og særlig rettet mot religiøse fanger, i følge Human Rights Watch er fanger i flere tilfeller blitt torturert til døde. I mars 2002 var President Karimov på statsbesøk i Washington DC. Under dette besøket skrev han under en felles amerikansk-usbekisk erklæring om styrking av demokrati og menneskerettigheter i Usbekistan. I juli samme år vedtok kongressen at videre økonomisk hjelp til Usbekistan var avhengig av «betydelige og vedvarende» framskritt for menneskerettighetssituasjonen i landet. Senere erklærte USAs utenriksdepartement at Karimovs regime gjorde framskritt, dette på tross av at det hadde vært begått overgrep i de forgående månedene USA la også press på det internasjonale pengefondet (IMF) slik at de på ny ga lån til Usbeksistan. IMF hadde frosset lån til Usbekistan i 1999, blant annet på grunn av menneskerettighetssituasjonen.

SOM I DE FLESTE

andre land i Europa utarbeidet den britiske regjeringen ny lovgivning for å beskytte sine innbyggere mot terrorhandlinger. I motsetning til samtlige andre land i vest- og sentral-Europa valgte Storbritannia å fravike flere av sine forpliktelser i henhold til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Den 14. desember 2001 ble «The anti terrorism, crime and security-act» (ACTSA) iverksatt. Denne loven gir britiske myndigheter mulighet til å fengsle ikke-britiske statsborgere «mistenkt for å være internasjonale terrorister» for en ubegrenset tidsperiode. Fram til september 2001 var 11 ikke-britiske borgere blitt fengslet som en følge av disse lovene, navnene blir ikke offentliggjort og er med ett unntak ukjente. Loven krever ikke at det framsettes noen konkret siktelse mot den enkelte, og ankemulighetene er svært begrenset. Dette er i strid med både artikkel 2 i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og artikkel 9 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Disse artiklene omhandler den enkeltes rett til blant annet å bevege seg fritt og gir rettigheter i forbindelse med arrestasjon. Som forsvar for denne lovgivningen påberoper den britiske regjeringen seg retten til å fravike noen av sine menneskerettighetsforpliktelser i krigs- og krisesituasjoner. Denne retten har de etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjonenes artikkel 15. Det er likevel sterkt tvilsomt om noen av disse betingelsene er oppfylt, for å kunne fravike sine forpliktelser må et land være utsatt for en trussel mot sin eksistens. Da den britiske innenriksministeren la fram lovforslaget i oktober 2001 innrømte han at de ikke hadde opplysninger om noen direkte trussel mot Storbritannia.

FOR MANGE I USA

ble verden snudd opp-ned den 11. september. Det viser seg også å gjelde i menneskerettighetsspørsmål. USA har lange tradisjoner som forsvarer av individets rettigheter men i etterkant av terroraksjonene har Bush-administrasjonen forsøkt å omgå både konstitusjonelle rettigheter og rettigheter i henhold til menneskerettighets- og Genevekonvensjonene. I forbindelse med etterforskningen av 11. september tragedien ble minst 1200 utenlandske statsborgere arrestert og fengslet. De fleste av disse på grunn av brudd på mindre bestemmelser i immigrasjons-lovgivningen eller andre siktelser for kriminelle handlinger. Human Rights Watch har dokumentert uakseptabel behandling av mange av disse fangene. Blant annet forhør uten advokat tilstede, langvarig fengsling uten konkret siktelse, manglende løslatelse av fanger som var beordret løslatt av domstolene og fysisk og verbal mishandling av enkeltpersoner på grunn av nasjonalitet eller religion. Mer kjent er nok fangene fra Afghanistan-krigen som holdes i Guantanamo bay på Cuba. Det er anslagsvis 625 personer som holdes fanget her. På tross av at USA foregir å utkjempe en krig mot terror har de nektet å gi disse fangene offisiell status som krigsfanger, med de rettigheter det ville gi dem. I følge forsvarsminister Rumsfeld ville man anvende «prinsippene i den tredje Geneve-konvensjonen» (som omhandler krigsfanger) ovenfor Taliban-soldater, men ikke ovenfor medlemmer av Al-Qaida. Når USA allikevel ikke vil gi fangene offisiell krigsfangestatus betyr det at de i virkeligheten er rettsløse og avhengige av fangevokternes godvilje, noe som er direkte i strid med Geneve-konvensjonene. I følge Genève-konvensjonen burde også de aller fleste fangene vært løslatt, siden Taliban-regimet som de kjempet for ikke lenger eksisterer.

MENNESKERETTIGHETSORGANISASJONENE

har gjort en stor innsats for å dokumentere de overgrepene som nå begås og aksepteres i «terrorkrigens» navn, og deres advarsler bør lyttes til. Unge Venstre mener den norske regjeringen bør sette menneskerettighetsspørsmål høyere på sin dagsorden. Norge deltar aktivt i kampen mot terror, blant annet med engasjement i Afghanistan og gjennom politi- og etterretningssamarbeid med våre allierte. Norske myndigheter må forsikre seg om at de ikke blir medskyldige i brudd på internasjonale konvensjoner når for eksempel norske styrker deltar i kampene i Afghanistan under amerikansk kommando. Norge må også vektlegge viktigheten av å respektere menneskerettighetene selv om man skal bekjempe terrornettverkene. Dersom vi setter til side grunnleggende rettigheter for å komme terrorismen til livs bruker vi bare terroristenes egne virkemidler. På den måten ender vi til syvende og sist i seng med fienden.